Annonse
00:00 - 10. november 2017

Mord og menn som skriver

Annonse

Forfatter, journalist og sakprosakritiker Bjarne Riiser Gundersen skriver interessant om en norsk true crime-bølge i et essay i Morgenbladet 3. november. Jeg vil kommentere noe av det han skriver om min siste bok, Drapene i Baneheia.

Riiser Gundersen etterlyser en fortellerstil på høyde med Truman Capotes i klassikeren In Cold Blood. Det er flott å ha noe å strekke seg etter, og svært få forfattere kan måle seg med Capote. Når det er sagt, er Riiser Gundersen selv inne på at vesentlige deler av Capotes mesterverk senere er plukket fra hverandre som oppspinn. Riiser Gundersen hyller Capote som en «kreativ reporter», og trekker frem hans fantastiske personskildringer av hovedpersonen Perry Smith, selv om «han var muligens et produkt av overdrivelser og unøyaktigheter». Selv er jeg opptatt av å unngå overdrivelser og unøyaktigheter når jeg skriver bok om et så alvorlig og betent tema som drapene i Baneheia med påfølgende rettsoppgjør. Det er tross alt true crime det handler om.

At dommen mot den ene av de to dømte, Viggo Kristiansen, må gjenopptas, har forbausende få utenforstående lesere konkludert med, skriver Riiser Gundersen. Han viser til tre anmeldelser fra henholdsvis Fædrelandsvennen, VG og Dagbladet, men nevner ikke Dagsavisens kommentator Hege Ulstein, som skriver «… når det er skapt så solid usikkerhet om dommen, kan ikke rettsstaten leve med at saken ikke gjenopptas. Til det er Jahrs funn for sterke».

Jeg har vært drevet av nysgjerrighet, rettferdighetssans og skaperglede – ikke posisjonering.

Han kan heller ikke ha fått med seg at jussprofessor Alf Petter Høgberg, i programmet Underhuset på TV 2, sa det er nødvendig å gjenoppta saken. «Det er noe som ikke stemmer», sa Høgberg, og pekte på fraværet av håndfaste bevis som knytter Viggo Kristiansen til åstedet. Eller at Margreth Olin, en av Norges fremste dokumentarfilmskapere, på Facebook skriver «For en leseropplevelse. Les den du også. Vondt. Vanskelig. Viktig. På alle nivåer. Boken reiser spørsmål vi bør søke svar på». Det finnes stadig flere jurister, politifolk, rettsmedisinere og pressefolk som mener det samme. Det er altså feil at «forbausende få utenforstående» har trukket konklusjonen om at saken må gjenopptas.

Riiser Gundersen skriver at jeg «har posisjonert seg som noe av en true crime-spesialist her til lands, både som redaktør i Gyldendal og som avsender av tidligere bøker om Finance Credit-skandalen og Birgitte Tengs-saken». Det er riktig at jeg har jobbet med disse sakene. Jeg har da – som nå – vært drevet av nysgjerrighet, rettferdighetssans og skaperglede – ikke posisjonering.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.