Debatt

Har FHF også en annen side?

I Morgenbladets sak om Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) 9. november påpekes det at FHF ikke konkurranseutsetter alle prosjektene, som det er legitimt å kritisere. Resten av saken gir inntrykk av at FHF opptrer uredelig.

I denne typen kritisk journalistikk er det viktig at også leseren er kritisk og tenker på hva som ikke står i artikkelen. For mens forskerens oppgave er å få frem flere sider ved en problemstilling, kan journalister i søken etter en spisset artikkel tydeligvis utelate relevante sider av saken.

Konsulent Jan Arve Gjøvik utførte i 2010 et oppdrag for Sjømat Norge og et for FHF. At FHF samme år bevilget penger til Norsk institutt for naturforskning (Nina) for å gjennomgå Gjøviks rapporter, nevnes ikke i saken. Nina konkluderte: «Man konkluderer med at nedgangen i villaksbestandene på Vestlandet med stor sannsynlighet er knyttet til lakseoppdrett og spesielt til negative bestandseffekter av rømt oppdrettslaks og/eller lakselus» (FHFs nettsider).

Noen vil sikkert hevde at jeg er «kjøpt og betalt».

Det er stikk motsatt av hva Morgenbladet hevder i ingressen: «Negative resultater blir forsøkt skjult». Artikkelen gir også inntrykk av at kritiske forskere risikerer å miste FHF-prosjekter. Det ser ikke ut til å stemme i Ninas tilfelle: De har i ettertid deltatt i nær 15 FHF-prosjekter.

I saken påpekes det at FHFs Kjell Maroni foreslo overfor Norsk Regnesentral å involvere Gjøvik i et FHF-prosjekt. Det som ikke nevnes, er at vi i prosjektgruppen sto fritt til å bestemme selv, at vi ikke fulgte Maronis forslag, og at vi ikke ble straffet for det i ettertid.

Siden jeg nå er med på tre FHF-finansierte prosjekter, vil noen sikkert hevde at jeg er «kjøpt og betalt». I så fall vil det være første gang i løpet av mine 33 år som forsker.

Mer fra Debatt