Takk for en så langt treffende beskrivelse av bråket ved Psykologisk institutt i Morgenbladet 20. oktober. Om ikke annet har den nyansatte universitetsledelsen i første omgang lykkes med å skape indignasjon i offentligheten: En opplæringsklinikk som drives ulovlig, kan vi ikke ha (selv om det aldri har vært noen problemer!).
At rapporten tilrår at klinikken bør gjenåpnes når gitte forutsetninger er innfridd, er underkommunisert. I stedet gjøres det et stort nummer av at veileder ikke har vært i umiddelbar nærhet og at det ikke er oversikt over hvem som behandles hvor av hvem, noe som egentlig kunne vært ryddet opp i på dagen ved å be studentene føre de nødvendige opplysninger i utlagt protokoll i det tilstøtende rom. Om, for den saks skyld, også en representant for universitetsledelsen, i tillegg til veileder, ønsket å passe på studenten, er det sikkert også ekstra ledig plass bak enveis-speilet.
Å ødelegge undervisningen for sine studenter er uprofesjonelt.
For å si det rett ut: Å ødelegge undervisningen for studentene sine er uprofesjonelt og ikke et universitet verdig, selv om formålet skulle være å bedre vilkårene for forskning. Da er det ikke det spor rart at psykologistudentene reagerer. Forhåpentligvis bragte universitetsstyret saken inn på et mer konstruktivt spor etter styremøtet 24. oktober.