Den 10. oktober offentliggjør Den Norske Nobelkomite årets prisvinner. Nobels fredspris er vårt samfunns svar på kirkens kanonisering og hviler på et premiss om at mennesket er godt eller ondt. Mennesket er verken godt eller ondt, det er begge og ingen av delene. Prisen gir legitimitet til personer som forfekter inhumane menneskesyn, og som selv er med på å forme inhuman politikk som grenser til folkemord.
Noen eksempler:
Henry Kissinger vant prisen i 1973 for å ha forhandlet frem en fredsavtale mellom Nord- og Sør-Vietnam. Avtalen var mer eller mindre identisk med den han i konspirasjon med Richard Nixon spolerte fire år tidligere, som ble etterfulgt av en krig der 20.000 amerikanske soldater mistet livet.
I 1979 vant Mor Teresa fredsprisen for sitt utrettelige arbeid for fattige og syke i Calcutta. Samme år brukte hun taletiden under Nobel-seremonien til å trekke frem abort som den største trusselen mot verdensfreden.
Aung San Suu Kyi vant i 1991 prisen for sin kamp for menneskerettigheter og demokrati i Burma. I dag er hun de facto leder for en stat som bedriver det FNs høykommissær for menneskerettigheter nylig omtalte som «et skoleeksempel på etnisk rensing» av Rohingya-folket.
Siden 2005 har Nobels fredspris kostet norske skattebetalere nærmere 300 millioner kroner, som tilsvarer litt over 24 millioner kroner årlig. Vi gjør best i å legge ned Nobels fredspris og forvalte pengene på en annen måte.