Maria Berg Reinertsen går 6. oktober hardt ut mot Likestillingsombudet og andre som har støttet forslaget om ny delingsmodell for foreldrepermisjonen. Forslaget kom fra et utvalg som utredet støtten til barnefamiliene, som jeg ledet (NOU 2017: 6 Offentlige overføringer til barnefamiliene). Det innebærer at ni uker reserveres til mor av helsemessige grunner (tre uker før fødsel og seks uker etter), mens resten deles likt med 20 uker på hver. Mor får 6,5 måned etter fødselen, og far får 5 måneder, med 100 prosent lønnskompensasjon. Reinertsen hevder modellen strider mot råd fra ammeeksperter, og at den skaper forventninger som presser mødre tilbake på jobb for tidlig. Signalet er at (kvinners) omsorgserfaringer har for liten verdi i dagens samfunn – dette er dårlig feminisme.
Familiepolitikk vekker ofte stor debatt. Politikken griper inn i foreldres hverdag – foreldre gjør seg ulike erfaringer og rettferdiggjør egne valg. Skal det lages politikk, må man prioritere mellom mange hensyn.
Likere fordeling av omsorgsarbeidet har vært et viktig mål i likestillingskampen. Individuelle permisjonsrettigheter i form av fedrekvote har endret synet på fedre som omsorgspersoner og vært avgjørende for fedres muligheter til å ta permisjon. Men de tar stort sett «pappakvoten» de blir tildelt, mens den delbare permisjonen i praksis er en «mammapermisjon». Snarere enn naturlige prioriteringer, er det uttrykk for seige kulturelle strukturer.
Målet om en jevnere fordeling har bred politisk oppslutning, men det er ulike meninger om hvordan målet best kan nås. Utvalget mener at dersom man vil at mødre og fedre skal likestilles, bør retten til å gi omsorg være en individuell og ikke familiebasert rettighet. Neste steg bør være en tilnærmet likedeling av den betalte permisjonen. Det gir barnet en nær relasjon til begge foreldre og hindrer at fedre forblir sekundære omsorgspersoner. Mødre kan gå tidligere tilbake til jobb, og arbeidsgivere må forvente at kvinnelige og mannlige jobbsøkere vil ha omtrent like langt fravær. Byrdene ved permisjonsfravær fordeles likere mellom typiske kvinne- og mannsarbeidsplasser.
I den foreslåtte modellen kan mødre amme som nå. Faktisk legges det til grunn: Nesten alle mødre har introdusert fast føde i god tid før barnet er 6,5 måned. En av tre mødre ammer til barnet er ett år. Lønnet ammefri (én time per dag i barnets første år) gjør det lettere for mødre å fortsette å amme når de er tilbake i jobb. Men det finnes fleksibilitet: Det blir fortsatt mulig å velge permisjon med 80 prosent lønnskompensasjon, som gir mødre cirka 8 måneder (31 uker) permisjon, eller å kombinere delvis arbeid med delvis foreldrepenger. I tillegg har mødre og fedre rett på ett år ulønnet permisjon.
Foreldrepengeordningen anerkjenner betydningen av tid til omsorg for de minste. Ny delingsmodell sikrer barna tid med begge foreldre og gir likere fordeling av retten – og plikten – til å gi omsorg.