Annonse
00:00 - 08. september 2017

Nora Mehsen om fremmedfrykt

Hat oppstår ikke i et vakuum, skriver Nora Mehsen.

Annonse

Tanten min tror jeg er en terrorist in the making. Omtrent 2000 kilometer unna meg, i en by sør i Ungarn, har hun fulgt med på Facebook-siden min de siste par årene. På at det er blitt flere statusoppdateringer der jeg snakker om at jeg er muslim, og flere bilder av meg med et sort sjal rundt hodet. I min tantes øyne er denne utviklingen et håndfast bevis på at jeg er blitt radikalisert. Fremfor å vende meg til den – ifølge henne – skitne arabiske og muslimske arven jeg har fått av min irakiske far, skulle jeg heller dyrket mitt hvite, kristne og europeiske opphav.

Tanten min er ikke alene om å sitte med dette tankegodset i dagens Ungarn. Landet der falske nyheter inntas daglig av store deler av befolkningen, og der hatet mot innvandrere, muslimer, jøder, rom og andre minoriteter er utbredt. Landet der det er blitt bygget et elektrisk grensegjerde for å holde flyktninger ute, der nasjonalforsamlingen har vedtatt grunnlovsendringer som struper pressefriheten og rettssikkerheten, og der høyreekstreme borgervernere banker opp alt de ikke liker.

Det er mye som har endret seg i Ungarn siden min mor forlot landet i 1988. Mens vi her hjemme i Norge merket lite til finanskrisen, slo den hardt ned i vår ungarske familie. Og samtidig med at det lille de har, stadig minker, intensiveres det konspiratoriske trusselbildet.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«Hellands tilnærming vil gjøre det forkastelig å kritisere en ideologi som ufornuftig.»
«Kommentatoren har falt i motsatt grøft.»
«Jeg har ikke satt spørsmålstegn ved Jesus Alcalás generelle rett til å publisere.»
«Kanskje det hadde gjort seg med litt større oppmerksomhet i klasserommet?»