Annonse
16:50 - 28. september 2017

Kraften i idrettspolitisk protest

NFL-spillernes protest handler om mye mer enn det amerikanske flagget, nasjonalsangen og Donald Trump.

Spillere på San Francisco 49ers, Eli Harold, Colin Kaepernick og Eric Reid, vakte stor debatt da de gikk ned i knestående under nasjonalsangen før en NFL-kamp i oktober 2016. FOTO: Marcio Jose Sanchez / AP / NTB Scanpix
Annonse

Er ikke idrett lek? I beste fall et blasert produkt av markedskrefter? Hva skjer når USAs president forsøker å dempe opposisjonelle ytringer og benytter seg av idrett som redskap for å få det til?

Det var den amerikanske fotballspilleren Colin Kaepernick som startet det hele, sent i august i fjor. I stedet for å stå oppreist og hylle det amerikanske flagget under nasjonalsangen før kamp, gikk han ned i knestående, i protest mot politivold og det han kalte en rasistisk diskurs i sitt hjemland. «Jeg kan ikke stå stolt og hylle et flagg i et land som undertrykker sin fargede befolkning», sa han til pressen etterpå.

Da flere fotballspillere senere fulgte Kaepernicks eksempel, meldte president Donald Trump seg på: «Ville dere ikke elske å høre en av NFL-eierne si, når noen viser forakt for flagget vårt, ‘Få den jævelen ut av banen, umiddelbart - ut! Han har sparken. HAN HAR SPARKEN!». Den NFL-eieren som sier dette, vil bli landets mest populære person, mente Trump.

Det handler om den amerikanske kulturens totemer, gjenstandene som representerer et samfunn.

USA eksploderte. CNN vier flere dager 45 sammenhengende minutter på saken, i beste sendetid. Spillere som støtter Kaepernick, er ikke lenger velkomne i Det hvite hus, sa Trump, som en av over 20 twittermeldinger han skrev om idrett bare siden fredag. Krisen i Puerto Rico nevnte han ikke med et ord. Søndag sto kun en av spillerne til fotballaget Pittsburgh Steelers oppreist under nasjonalsangen. Resten av laget ble værende i garderoben. I protest mot Trumps oppfordring om å sparke spillerne, stilte eieren av Jacksonville Jaguars, Shad Khan seg opp på banen, hånd i hånd med spillerne. 

Plutselig var den gjennomkommersialiserte leken på banen blitt et eksplisitt politisk spill. Trumps tilhengere mener det er en skam å unnlate å hylle flagget, som utallige amerikanske soldater har ofret livet sitt for. Trumps motstandere sier tvert imot at soldatene har ofret livet sitt for ytringsfrihet og retten til å sette seg i protest. Det er en skam å gjøre idretten politisk, sier Trump-tilhengerne. Idrett er gjennomsyret politisk, sier motstanderne. Nasjonalsangen synges, flagget vaier, soldater hylles og jagerfly symboliserer en militarisert US-power!.

Aller viktigst er det at dette ikke utelukkende handler om amerikansk fotball. Selv om det kan virke slik, er ikke dette en krangel mellom barna på løkka. Slik Charlottesville-drapet ikke utelukkende handlet om en statue, handler ikke idrettsprotesten utelukkende om det amerikanske flagget, nasjonalsangen eller Trump. Dette er simpelthen arenaene der politiske kamper utkjempes. Det handler om den amerikanske kulturens totemer, gjenstandene som representerer et samfunn, hva de betyr og hvem som får lov til å samle seg om dem. Det handler om hvordan vertikale maktstrukturer blir forsøkt påtvunget og truer med å rive i stykker den horisontale solidariteten i sivilsamfunnet. Det handler om troen på solidaritet på tross av stor sosial ulikhet og utbredt rasisme.

Tidligere Pittsburgh Steelers-trener, Bill Cowher, nå ekspertkommentator hos CBS, mener respekt er et nøkkelord både i garderoben og i samfunnet for øvrig. Vi har alle ulike oppdragelser, følelser og perspektiver. Jeg respekterer ditt valg, og hvis du setter deg på kne ved siden av meg, skal jeg legge hånden min på skulderen din og stå der sammen med deg. Vi kan tenke ulikt, men forenes gjennom respekt, sa Cowher under CBS-sendingene før serierunden sist søndag.

Roger Goodell, øverste leder for den amerikanske-fotballigaen NFL, mener Trump med sine uttalelser viser en mangel på respekt for ligaen og spillerne. Trump glemmer «den overveldende og sammenbindende kraften som ligger i klubbene våre og i utøvernes tilstedeværelse i lokalsamfunnet.» Seattle Seahawks-trener Pete Carroll erklærte søndag kveld at USA befinner seg i en brytningstid som dypest sett ikke handler om Trump. Spillerne våre er nå satt i gang, klare til å formidle budskapet vi trenger for å forandre samfunnet, sa Carroll. Ulikhet og urettferdig behandling kan ikke lenger tolereres, sa han.

Under opptøyene i Charlottesville, som endte med drap, uttalte Trump at det var «fine folk» på begge sider av konfrontasjonen. I NFLs fredelige protester mot rasisme er det bare «jævler». Når landet står overfor splittelse, er det vanlig at en president vektlegger samhold. Trump valgte det motsatte, å ta side. Nå har han forsøkt å gripe inn i idrettslig lek, på en fritidsarena der nasjonens samhold utspilles. Nå nekter flere deltagere å snu det andre kinnet til. Det vil ikke nødvendigvis gjøre underverker, men det blir krystallklart at idrett ikke bare er lek eller et meningsløst kommersielt ritual. I en tid der styrtrike utøvere er redd for å mene noe som kan virke frastøtende for sponsorer og kunder, er det et sunnhetstegn når idrettsaktører igjen kan ta sin sentrale samfunnsposisjon politisk seriøst.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.