Annonse

Annonse

14:59 - 06. september 2017

Ikke splitt flokken vår

Du er ikke truet. Jeg er ikke truet. Om vi først er truet av noe, så er det av dem som forsøker å splitte oss. 

Venstres Abid Q. Raja aksepterer ikke virkelighetsbeskrivelsen om at vi er truet. Foto: Krister Sørbø/VG/NTB Scanpix

Du har sikkert fått høre det i valgkampen: de norske verdiene er truet. Vi som samfunn skal altså være truet. Du personlig skal være truet. Du skal altså føle deg truet i såpass stor grad at du skal stemme på dem du mener kan bekjempe denne trusselen. Men jeg aksepterer ikke denne virkelighetsbeskrivelsen om at vi er truet. Vi er ikke truet og vi bør også tilbakevise at norske verdier er truet kun fordi det har kommet noen innvandrere hit. La meg få gi noen refleksjoner rundt dette, om hvorfor dette er fullstendig forfeilet: 

 

Les også: Den norske verdien «å få en sjanse til»

 

1. Norske verdier endrer seg. Norske verdier er ingen statisk størrelse som ligger fast. Tvert om er de svært dynamiske. Det var for eksempel forbudt å praktisere homofili i Norge helt frem til 1972. Kvinner fikk ikke lov til å ta abort før i 1964. Og helt til 1987 var det lov å slå barn. Alle som i dag forfekter et slik verdisyn vil bli oppfattet som veldig gammeldagse og unorske. Og ekteskap mellom homofile, adopsjon for homofile og befruktning av lesbiske kvinner – når ble det norske verdier? Ikke fra gammelt av, men ganske nylig. 

 

2. Innvandrere vil avlive verdiene. Noen vil vi skal tro på at alle innvandrere som kommer til Norge vil drepe våre verdier og innføre steining, halshugging og pisking? Det er pølsevev. For det første rømmer mange fra nettopp sånne forkastelige straffemetoder, for å få en trygg havn her. Og dersom de først kommer med forstokket verdisyn, som for eksempel synet pakistanske menn hadde på kvinner på 70-tallet, så evner de likevel å bli blant den gruppa som har jentebarn som tar prosentvis mest høyere utdanning! De kan endres seg i møte med det gode – og vi tror vel på at norske verdier også kan smitte over på andre? 

 

3. Norske verdier dør fort. Vi blir bedt om å tro at norske verdier er så stakkarslige og skrøpelige, at med en gang de møter litt motgang så vil de stikke av fra kampen, begå selvmord eller legge seg ned få bli drept. Er vår ytringsfrihet så svak, at dersom noen taler den imot så vil den gi opp? Eller – dersom noen nynazister eller islamister demonstrerer for sitt syn, så kommer vi andre til å gi opp våre verdier om toleranse og anarki vil oppstå. Kom igjen, folkens – vi kjøper ikke dette. Norske verdier tåler å stå i stormen. Norske verdier er sterke nok til å vinne en kamp.

 

4. Norskfødte brune nordmenn. Mest provosert blir jeg på vegne av slike som meg sjøl, og våre barn. Jeg og slike som meg, og våre barn, brukes som en brikke i valgkampen for bygge opp under et fiendebilde av at vi truer de norske verdiene. Ja, jeg var stokk konservativ fra oppdragelsen av. Men den norske skolegangen kurerte meg. Vi som fødes her, den overveldende majoriteten av oss, er ganske gode nordmenn. Vær så snill – ikke definer oss fra vår hudfarge – definer oss fra hvordan vi er som mennesker. Vi er faktisk helt ok folk, bli kjent med oss da vel! 

De som vil skape et inntrykk av at de norske verdiene står i fare for å knele under press tar feil. Det er, for å si det rett ut, det reneste sprøyt. De norske verdiene er sterkere enn som så, og vil blomstre i generasjoner fremover. Men vi må ta på alvor at det finnes krefter i landet vårt som vil, for å si det med Per Fugelli, splitte flokken vår i stedet for å samle den i et verdifellesskap med plass til alle. 

Les også: Abid på biblioteket

 

Flokken vår

Endring hos innvandrere krever en intellektuell, følelsesmessig og personlig opprivende reise; denne mentale reisen kan være tøff. Den kan være ensom, og den kan rokke ved ting i deg som du trodde var urokkelige. Derfor er det så viktig at de som skal gjøre den reisen, opplever at de har noen på laget. At storsamfunnet støtter dem. At de er en del av flokken. Det har vi ikke alltid lykkes med å vise frem i denne valgkampen.  

Jeg er en nordmann som elsker å gå på skitur, i marka og i fjellet. Jeg har opplevd at nordmenn flest ikke er trangsynte og lukkede i møte med fremmede. Noen behøver kanskje en øl eller to for at samtalen skal løsne, men blant de typiske og beste norske verdier er dannelse og folkeskikk. Det innebærer at vi må snakke om og til hverandre med respekt, omtanke og kjærlighet, ikke mistenksomhet, frykt og hat. 

Norske verdier vil fortsette å endre seg. Det er et felles ansvar for oss alle å påvirke hvilken retning utviklingene skal gå. Derfor må vi være tydelige på at noen verdier er ufravikelige. Vi må være krystallklare på at menneskerettighetene gjelder absolutt alle. Vi må føre en retorikk som samler, ikke splitter, mennesker både i vårt eget land og i resten av verden. 

Kort sagt må vi tenke på våre medmennesker som venner og samfunnsborgere, ikke fiender. Hvis vi klarer det, vil det fortsatt gå godt med landet vårt, i mange generasjoner fremover, slik valgkampen med sin mangel på de helt store sakene har vist at det går godt med oss i dag. 

Men for at vi skal fortsette å være ett folk, en stor flokk, må vi også si fra til de som forsøker å splitte oss: vi har mer til felles enn hva du aner. Og vi lar oss ikke splitte, vi står sammen, til Dovre og Himalaya faller, fordi vi og våre verdier er sterke nok til det.  

Annonse

Mer fra Ideer