Det er positivt og viktig at folk har en kritisk innstilling til forskning – og til all kunnskap. Forskning skal utsettes for kritikk, og vi skal ikke blindt tro på enkeltresultater. Samtidig er vi langt fra i mål med en allmenn forståelse av hvordan forskning virker, og hva det er som fortjener tillit.
Gisle Solbu, Nora Levold og Tomas Moe Skjølsvold fra Senter for Teknologi og Samfunn, NTNU går ut mot Forskningsrådets undersøkelse etter å ha lest en litt fortegnet omtale av den i Aftenposten. Den mer omfattende undersøkelsen er nå tilgjengelig på Forskningsrådets nettsider.
Bare for å ha det sagt med en gang: Vi ønsker oss ikke en «befolkning som uforbeholdent nikker samtykkende til all forskning som produseres». Et positivt trekk i undersøkelsen er at en stor andel av befolkningen sier de vurderer om metodene bak forskningen som presenteres i mediene, er holdbare.
Mediebildet, både nasjonalt og internasjonalt, er i rask endring. Det enorme mangfoldet ser paradoksalt nok til føre til at mediebrukerne velger sine kilder på en måte som gjør at vi får parallelle virkelighetsoppfatninger, gjerne omtalt som såkalte ekkokamre. Hvordan dette eventuelt påvirker befolkningens oppfatning og bruk av forskning, vet vi fortsatt for lite om. Vi stusser derfor over påstanden om at «Forskningsrådets undersøkelse står i fare for å bomme på viktige samfunnstrekk». Det er jo nettopp vår nysgjerrighet på «viktige samfunnstrekk» som et endret mediebilde, som er motivasjonen bak undersøkelsen.
Utgangspunktet for undersøkelsen er blant annet et ønske om å forstå hvilken betydning den raske endringen i mediebildet har for folks tillit til forskning. Tallene vi har hentet inn, gir grunn til refleksjon. Det er urovekkende at en stor andel av befolkningen mener at forskningsresultater er kjøpt av industri og myndigheter og at forskningsresultater i stor grad er preget av forskernes egne politiske holdninger. Dette bør være kilde til debatt og ikke minst noe vi må forholde oss til.
Det hevdes at bakgrunnen for undersøkelsen må være at Forskningsrådet har en antagelse om at det er et klart skille mellom forskning og folk flest. Det medfører ikke riktighet. Vi erkjenner, og verdsetter, at folk flest i langt større grad enn tidligere er i stand til å utfordre og kritisere forskningen. Det er absolutt et gode. Vi har også i flere år gjennomført «citizen science» prosjekter, og vi ønsker økt brukerinvolvering i forskningsprosessen.
Som en sentral samfunnsinstitusjon har forskningssystemet en forpliktelse til å forbedre vår dialog med samfunnet rundt oss, og i enda større grad ta det inn. Det er imidlertid en utfordring å finne gode metoder for å kommunisere med folk som i utgangspunktet er skeptiske. Her må vi jobbe videre med å skape forståelse for hvordan forskning gir oss kvalitetssikret kunnskap om verden vi lever i. Et forskningsresultat gir oss ikke svar med to streker under, men summen av kunnskap utviklet over tid gjennom forskning er noe annet enn alternative fakta og meninger.