Runar Døving har reist, spist og observert. Som en matkulturens Don Quijote kjemper han mot den norske matpakka, som han mener er til ubotelig skade for hotell- og restaurantnæringen. Jeg tillot meg å stille spørsmål ved akkurat det, og uken etter utfordret Døving meg til å bevise det motsatte. Det kommer jeg tilbake til.
Jeg har også reist, spist og observert. Jeg har bodd i Frankrike og vært mye utaskjærs. Jeg har kommet hjem etter reiser med lange lunsjer og sene middager og tenkt at jammen burde vi hatt det sånn i Norge også. Men senere har jeg altså konkludert med at det er helt fint at den norske matkulturen ikke er lik den franske eller spanske. Jeg klarer ikke å bekymre meg over at folk har med lunsj hjemmefra.
Døving ønsker matpakkas endelikt. Han forteller at myndighetene kan få til endringer hvis de bare vil, og viser til røykeloven, som ble innført fordi passiv røyking er skadelig for omgivelsene. Det har han rett i. Nå har nok matpakka sine sider, men utover å hisse opp Døving er den relativt harmløs, og trenger ikke noe forbud. Den gjør mer skade når den ikke er til stede. For hva gjør vi når skoleelever ikke har med seg matpakke hjemmefra, og man mistenker omsorgssvikt?
Jeg klarer ikke å bekymre meg over at folk har med lunsj hjemmefra.
For diskusjonens skyld, la oss tenke at vi har nok kokker og ubegrenset med penger og at det skal satses på å innføre et varmt måltid i skolen fra og med i morgen. Glem at det allerede er skrikende mangel på kokker i privat sektor, og at også helsesektoren trenger flere kokker i fremtiden, på grunn av eldrebølgen. Glem at søkingen til kokkefaget er ytterst begredelig. Glem alle milliardene som trengs for å utstyre 3500 skoler med storkjøkkenutstyr, og de fasilitetene som kreves for å bli godkjent som serveringssted.
Skolemåltidet kan så løses på ulike måter. Maten kan lages på skolen eller leveres fra kommunens sentralkjøkken. Næringsmiddelindustrien tripper også ivrig på sidelinjen med sine ferdigmatløsninger. Men levering fra serveringssteder i nærområdet, slik Døving ser ut til å ønske seg, tviler jeg på at noen får glede av. Det er lite trolig at en stram kommuneøkonomi vil gi rom for å kjøpe skolematen på restaurant.
Så til hypotesen om at matpakka ødelegger for restaurantene. Dette er ren gjetning fra Døving, og bevisbyrden ligger strengt tatt hos ham. Likevel tar jeg en telefon til min kontakt i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). Noe skal man tross alt bruke dette nettverket til. Mister de nattesøvnen på grunn av matpakka? Nei, de gjør ikke det. Matpakka har knapt vært oppe som tema i NHO. I stedet forteller de meg at langt de fleste bedrifter i dag har kantineløsninger, at antallet øker, og at de ansatte i hovedsak benytter seg av tilbudet.
Så der har vi det, Døving. Evidensbasert eller ei, det er ikke matpakka som er restaurantenes fiende. Det er bedriftskantinene.
Arnt Steffensen er leder i Kost- og ernæringsforbundet i Delta.