Kommentar

Partilederforedragene: Tidsånden har kommet Rødt i møte

Det var fullt hus, bokstavelig talt: I tillegg til å fylle selve salen der Bjørnar Moxnes snakket, fylte tilskuerne tre saler med videooverføring. Nå er Litteraturhuset i Oslo det nærmeste Rødt kan komme hjemmebane. Det er likevel umulig å avvise at det lille partiet rir på en bølge. Senest i dag ble de målt til 3 prosent av InFact/VG.

De snakker om å «feel the Bjørn» og «Bjørnie bros», etter fenomenet der unge, hippe amerikanere sto først i køen for å bli frivillige for Bernie Sanders’ uventet vellykkede presidentkampanje. Men aller viktigst for Rødt: De er i ferd med å legge av seg forsvarsposisjonen som fulgte med rollen som arvtager til kommunismens apologister.

Rødts prinsipprogram er ikke akkurat et dokument som stryker Ola Nordmanns meninger medhårs. Om man bare fikk utdelt utdrag fra programmene til de ni største, norske partiene, ville det vært enkelt å peke ut Rødt:

---

Partilederforedragene

Litteraturhuset i Oslo har invitert alle partiene til å holde foredrag under tittelen «slik vil vi forandre Norge».

Morgenbladet strømmer foredragene på våre nettsider, og Sigve Indregard kommenterer dem enkeltvis.

---

«Arbeiderklassen,- kvinner og menn - som gjennom sitt arbeid skaper de verdiene som kapitalen utnytter, må være den drivende og avgjørende kraften i det opprøret som skal føre menneskeheten ut av kapitalismen og inn i det nye samfunnet: sosialismen.» «Poenget med sosialisme er å avskaffe utbyttinga, slik at hovedmålet med den enkeltes arbeid ikke er å øke kapitalen til eierne.»

Men to ytre omstendigheter har gjort at Bjørnar Moxnes, uten å havne i for store problemer, kan stå for det revolusjonære uten at tankene ledes til giljotiner og sovjetiske matkøer.


Den ene omstendigheten er at beskrivelsen av et system i krise har blitt helt vanlig. Da den forrige generasjonen kommunister prøvde å forklare at det økonomiske systemet kapitalisme uvegerlig ville kollapse, måtte de kjempe mot det folk så rundt seg: Det økonomiske systemet kapitalisme hadde gitt mer økonomisk vekst enn noen mennesker noen gang hadde sett.

I dag trenger bare Bjørnar Moxnes å vise til klimaproblemet, og motsetningen oppløser seg selv. Det var her han begynte foredraget sitt: Veksten i forbruk av ressursene på klodene kan ikke fortsette.

En betydelig andel av velgerne har rett og slett flyttet seg fra «er evig vekst mulig?» til «hvordan skal vi stanse utslippsveksten?». Det er én utvei for Rødt. Før måtte de forsvare sosialismen ved å si at den, tross empirien, kunne være like god å produsere velstand som kapitalismen. Nå kan de heller sanke inn velgere på leting etter et annet system.

Den prinsipielle svakheten i resonnementet er at sosialismen eller kommunismen ikke automatisk fungerer bare fordi kapitalismen ikke gjør det. Det er ingen selvfølge at den typen samfunn som Rødt snakker om, med demokratisk styring over mer av økonomien, vil være mer villig til å kutte i klimagassutslipp. Det kan jo hende folk vil stemme for å kutte i oljeutvinning og begrense sine sydenferier. Men det er ikke åpenbart hvorfor.

Se foredraget her:


Den andre omstendigheten som hjelper Rødt på vei, er at sosialdemokratiene har flyttet seg langt mot høyre (og mot Høyre). Når Moxnes snakket om hva slags samfunn han ville ha, viste han til Norge slik det var før. «Vi har en tradisjon for radikale, sosialistiske løsninger», sa han. Han passet seg for å ønske seg tilbake i tid – han viste bare til tradisjonen for å være radikal - men det er likevel en frekk variant av de klassiske høyrepopulistenes appeller til en «gyllen fortid».

Summen er at den radikale pakken høres mindre dramatisk. Derfor ble det en overgang da Moxnes skulle fortelle helt konkret om tre forhold Rødt ville forandret om de hadde flertall. En grønn industriredningspakke er greit nok. Å ta velferdstjenester tilbake i offentlig regi er heller ikke veldig overraskende. Men det tredje punktet Moxnes trakk frem var en påminnelse om at Rødt er en outsider. Det var å melde Norge ut av Nato.

De allmenne sannhetene har endret seg mye i politikken siden, la oss si, årtusenskiftets Stoltenberg I-regjering. Da var politikk for rekommunalisering og statlig industribygging dødsdømt, og anakronistisk. Nå oppleves det helt mainstream. Men utenrikspolitikken og sikkerhetspolitikken føles langt mer bundet til Vesten, Nato, EU og USA enn den gjorde da.


Outsideren til venstre får mye oppmerksomhet nå. Det kommunistiske manifest ble nylig utgitt i en norsk glitterutgave, med funklende omslag. Det er en passende metafor på Rødts image i disse dager. Så spørs det, når Rødt vokser, om ikke motstanderne vil forsøke å hente frem fortidens spøkelser. De rir, som kjent fra den første setningen i Manifestet, stadig vekk gjennom Europa.

Mer fra Kommentar