Debatt

De store utfordringene

Rett før sommerferien la en ekspertgruppe ledet av den tidligere sjefen for Verdens handelsorganisasjon (WTO), Pascal Lamy, frem en 11-punktsplan for EUs fremtidige forskningspolitikk. Rapporten fikk tittelen: «Investing in the European future we want», og signaliserer med all mulig tydelighet at forskning og kunnskapsutvikling vil være kritisk for Europas utvikling.

Lamy har ledet arbeidet med det som trolig vil være dette tiårets viktigste forskningspolitiske dokument i EU. Og ambisjonsnivået er høyt. Det er imidlertid beklagelig at en ikke har tillatt seg en mer omfattende analyse av hva som skal til for å engasjere og involvere samfunnsvitenskapene og de humanistiske disipliner i forskning knyttet til de store samfunnsutfordringene. Dermed står EU i fare for å underutnytte den viktige ressursen disse fagene representerer i møte med samfunnsutfordringene, også i årene fremover. Det har Europa ikke råd til.

«Mission»-drevet forskning kan sies å være forskning med et tydelig oppdrag eller formål.

Lamy og hans ekspertgruppe foreslår at et begrenset antall samfunnsutfordringer skal identifiseres og omsettes til forsknings- og innovasjons-«missions». EUs tidligere forskningsprogrammer har gjennomgående slitt med å engasjere, involvere og inkludere samfunnsvitenskapene og de humanistiske disipliner. Ekspertgruppen mener imidlertid å ha løsningen: «mission»-drevet forskning. «Mission»-drevet forskning vil, gjennom måten slik forskning organiseres på, uten videre fullt ut integrere samfunnsvitenskapene og de humanistiske fag, og samfunnsvitere og humanister vil lede an, slår rapporten fast.

Det blir imidlertid for enkelt. «Mission»-drevet forskning kan sies å være forskning med et tydelig oppdrag eller formål. Det er imidlertid ingen automatikk i at samfunnsvitenskapene og humanistiske disipliner setter seg i førersetet bare fordi formålet med forskningen og oppdragets art er tydeligere presisert og nedfelt i EUs forskningsprogram.

Humanistisk forskning gir kunnskap som er avgjørende for å forstå det samfunnet vi lever i, stiller diagnoser og utdyper de fundamentale spørsmålene om den pågående samfunnsutviklingen. Humanistisk viten gir oss en robust forståelse av samtiden ved å analysere de lange tidslinjene og ikke kun gjennom øyeblikksbildets begrensede innsikt. Humanistisk innsikt kan og bør bidra til løsningene. Mer presist: helhetlig forståelse av utfordringene kan gi retning og peke på hvilke løsninger som samfunnet er best tjent med. For hvordan kan vi egentlig løse problemer vi ikke fullt ut forstår?

Dag Rune Olsen er rektor ved Universitetet i Bergen.

Mer fra Debatt