00:00 - 21. juli 2017

Problematisk menneskeverd

En av de verre konse­kvensene av begrepet er hvordan det bidrar til at de fleste av oss anser Homo sapiens som en «over-art».

Morgenbladets leder 14. juli tok opp flere viktige og aktuelle utfordringer som overbefolkning, dyrs manglende rettigheter og det noe feige fokuset på en kolonisering av Mars som et mulig svar på disse. Dette er saker som fortjener fokus, men selve kjernen til utfordringene synes å være begrepet menneskeverd.

Menneskeverdbegrepet uttrykker noe flott, men fremstår samtidig svært dobbeltmoralsk. Ideen om et menneskeverd bidrar positivt ved at alle mennesker, i kraft av å være et eksemplar av arten Homo sapiens, innehar en spesiell og ukrenkelig verdi. Ideen er både kraftfull og viktig da statusen den gir har bidratt til å forhindre gjentakelser av noen av historiens grovere menneskelige overgrep, samtidig som den har sørget for bedre støtte av vanskeligstilte. Men tanken om et menneskeverd er ikke bare positiv, og med sine negative konsekvenser opptrer den i dag mer som et hinder enn noe annet. Det eksisterer et behov for å redefinere, eller fjerne, konseptet.

En av de verre konsekvensene av begrepet er hvordan det bidrar til at de fleste av oss anser Homo sapiens som en «over-art». Dette brukes til å rettferdiggjøre grove mishandlinger mot og av våre med-arter.

Men også andre negative konsekvenser følger det vanskelig definerbare menneskeverdet. Som debatten i kjølvannet av Aksel Braanen Sterris uttalelser rundt Downs syndrom viser, står begrepet i veien for etisk debatt. Det er ikke lov å stille spørsmål som mulig kan krenke eller overse menneskeverdet. Det vernende verdet har altså blitt et skadelig hinder. ­Skadelig fordi det hindrer at nødvendige, dog ubehagelige, debatter får gå sin gang.

Det er uheldig at et tenkt positivt begrep i virkeligheten har en motsatt effekt, og skadevirkningene stopper ikke ved den offentlige samtalen. Utrop om et ukrenkelig menneskeverd legger også en demper for viktige vitenskapelige fremskritt. Viktig forskning, for eksempel forskning på embryo, hindres, og nye bioteknologiske metoder avskrives av mange. Igjen står vi, fattigere, grunnet mangelen på viktige teknologiske framskritt, etiske diskusjoner og tilgang på nødvendig og nyttig informasjon.

Det er likevel ikke bare de kommende generasjonene som lider av menneskeverdets begrensninger. Et av de mest fremtredende argumentene mot aktiv dødshjelp er nettopp denne iboende menneskelige verdien – det ukrenkelige menneskeverdet. Det er absurd at ideen som skal sikre trygghet, i stedet berøver oss ikke bare av tryggheten, men også av friheten til selvbestemmelse og sikkerheten som gis av mulighetene som følger disse. Det er svært uheldig, og både synd og skadelig, dersom et så godt som udefinerbart konsept skal kunne forhindre både fremskritt og lykke.

For å sikre en best mulig samtid og fremtid for både mennesker og andre arter er det nødvendig å redefinere tanken om verd til noe mer universelt. Vi må godta at vi ikke står alene, og vi må stille oss åpne til en debatt om hva en mer inkluderende definisjon av verd vil bety for oss og andre.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 20 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse

Kjetil Jakobsens artikkel om Norges vei til velstand og sosial likhet trenger noen utfyllende kommentarer.