Annonse

Annonse

00:00 - 14. juli 2017

Martin Gedde-Dahl om skytingen på Blå

Det er ikke sikkert skuddene på Blå betyr så mye, skriver Martin Gedde-Dahl.

Skuddene på Blå

  • Natt til søndag 9. juli ble fire personer beskutt på utestedet Blå i Oslo.
  • En 24 år gammel mann ble kort tid senere pågrepet for gjerningen. Han er foreløpig varetektsfengslet i fire uker.
  • I fjor sommer fikk Blå inndratt skjenke­bevillingen, et vedtak som senere ble omgjort.

Det hadde vært en fredelig kveld da dørvaktene på utestedet Blå i Oslo stoppet en 24 år gammel mann ved inngangen natt til søndag. Kveldens hovedperson, rapperen Kool G Rap, forlot stedet to timer tidligere. Etter å ha blitt nektet inngang trakk mannen en pistol og skjøt seks ganger mot vaktene.

Fire menn ble truffet. To dørvakter, en bartender og en gjest. Gjerningsmannen er nå siktet for drapsforsøk.

Få minutter senere var hendelsen omtalt på Document.no. Saken var knapp og informativ, men i kommentarfeltet harselerte pseudonymer, skadefro og innforståtte. Det var nok «en Mohammed». Stuntpolitiker Hans Jørgen Lysglimt Johansen twitret at «negroid rapkultur» fører til «negroid skytekultur» og oppfordret et «vi» om å «slå ned knallhardt på innvandrerungdommen og kulturen dems».

Men det var ikke sånn. Et filmklipp på vg.no viser en hvit mann som skriker «pakkis» og «nigger» til dem som filmer ham. For fire år siden sa han «sieg heil» og knivstakk en 16 år gammel blitzer.

 

For mange var dette bevis nok for det motsatte, at skytingen var et høyreekstremt eller rasistisk motivert angrep. Regissør Ulrik Imtiaz Rolfsen kalte episoden «rasist-terror». Førsteamanuensis Lars Gule skriver at «denne volden er en konkret manifestering av den verbale vold og aggressivitet som finnes i bøtter og spann på Internett […]»

Posisjonene er ikke likeverdige. Skytingen hadde åpenbart ingenting med innvandrere å gjøre, det er liten tvil om at skyteren kan knyttes til rasisme. Men om disse skuddene var motivert av rasisme eller høyreekstrem ideologi, er fortsatt åpne spørsmål. At det var terror, virker lite sannsynlig.

En del av bildet – som gradvis klarner, men ennå ikke er tydelig – er at dette er en person som droppet ut av skolen i 9. klasse, som begynte å ruse seg som 13-åring, som har psykiske problemer og blir beskrevet som både depressiv og aggressiv. Vitner forteller at konflikten handlet om å komme inn på stedet, og at skuddene falt i sinne.

Dørvaktene stoppet en farlig mann fra å komme inn, og ble skadet mens de gjorde jobben sin.

 

For noen er dette bortforklaringer, noe som dukker opp i omtalen av hvite gjerningsmenn, der en person med annen bakgrunn ville blitt beskrevet som terrorist. Gule advarer mot «individualisering» og «vekt på psykisk habitus» fra «de verbalt voldelige rasistene […]». Alle forklaringer som ikke handler om høyreekstremisme er for ham noe som tilhører «virkelighetsoppfatningen til de verbale rasistene».

Men psykiske lidelser og rusproblemer er ikke uforenlig med å være rasist. Forsøk på å forstå hva som skjedde, må forholde seg til begge deler og til det konkrete forløpet.

Halvparten av kriminaliteten i sentrum skjer på nattestid i helgen, en periode som utgjør under en tiendedel av tiden. Det er sjeldent at noen skyter, men vold rundt utesteder i Oslo er vanlig.

På denne tiden i fjor gikk en debatt om utelivsvolden. Den blusset opp da Næringsetaten sendte et varsel om inndragelse av skjenkebevilling til nettopp Blå. Årsaken var en rapport fra politiet, om uforholdsmessig store problemer med bråk og vold.

Utesteder får inndratt bevillingen stadig vekk, men det blir sjelden fulgt av offentlig debatt. Få dager etter varselet til Blå snudde etaten og ga midlertidig bevilling. Denne ble senere utvidet.

Ble fire mennesker skutt fordi Næringsetaten lot seg presse til å handle imot politiets råd?

Spørsmålet har blitt stilt av flere i sosiale medier. Det er nok også en del av grunnen til at media følger saken såpass tett. Under tittelen «Fikk beholde skjenkebevilling til tross for knusende kritikk fra politiet» spør NRK næringsbyråd Geir Lippestad om skytingen vil få konsekvenser for Blå.

Men selv om tanken er nærliggende, er det lite hold i den. Ingenting tyder hittil på at hverken stedet eller dørvaktene gjorde noe kritikkverdig. Tvert imot stoppet de en farlig mann fra å komme inn, og ble skadet mens de gjorde jobben sin. Også politet gir Blå ros. De beskriver skytingen som en enkelthendelse som bryter med en generell tendens med mindre bråk og vold enn tidligere.

Aftenposten benyttet tirsdag anledningen til å hylle Oslos utelivspolitikk, blant annet forsøket på frata Blå bevillingen. Prinsippet om å holde utestedene ansvarlig for vold og bråk, ikke bare i – men også utenfor – lokalet har gjort byen tryggere, skriver avisens lederskribent.

Bransjen deler ikke entusiasmen. Steder som er flinke til å melde fra om utrygge situasjoner, opplever at politiet senere bruker disse sakene imot dem. Seks av ti ansatte på utesteder i Oslo oppga i fjor at samarbeidet med politiet fungerer dårlig.

Debatten dreier seg mye om Salutt, et samarbeidsprosjekt mellom politiet, kommunen og utestedene i Oslo om å redusere overskjenking og vold. Flere i og rundt utelivet er kritiske til ordningen. De mener den fører til mer uforutsigbare vilkår enn et prikksystem.

Aftenposten har rett i at volden har minket. At praksisen avisen beskriver, herunder forsøket på stenge Blå, kan ta æren for det, er likevel ikke sikkert. Det er blitt gjennomført to evalueringer av Salutt siden oppstarten i 2011. Begge konkluderer med at prosjektet ikke har hatt noen dokumenterbar ­effekt på volden.

 

En annen kritikk av ordningen er at den gir politiet innflytelse over andre ting, slik som hva slags musikk stedene spiller. En del av bakteppet for debatten om Blå var at steder som Sawol, Seeds, Ginger og Fisk & Vilt allerede hadde måttet legge ned. Felles for disse er at de blant annet satset på sjangere som R&B og hiphop. Rapporten om Blå la vekt på at stedet var «kjent for en musikkprofil som tiltrekker seg problemklientell.»

Uansett hvordan disse tingene henger sammen, er det lite trolig at denne skytingen kan tas til inntekt for det ene eller andre synet i debatten om bevillinger, musikkprofil og Salutt. Den understreker imidlertid hvorfor samarbeid og tillit mellom politiet og utestedene er viktig.

To av ofrene natt til søndag var dørvakter. Det er en yrkesgruppe som ofte får skylden for vold og diskriminering i utelivet, men sjelden oppmerksomhet for rollen den spiller i å motvirke disse tingene.

I en dansk studie fra i fjor, om dørvakters arbeidsmiljø, oppgir 82 prosent å ha blitt truet på jobb, 40 prosent med våpen. Nesten halvparten har blitt fysisk angrepet. Det er finnes få yrker hvor forholdet mellom risiko, status og inntekt er skjevere enn det er for dørvakter.

Selskapet som ansetter vekterne på Blå, har tidligere i år vært i konflikt med de ansatte. Først om å få på plass tariffavtale. Ledelsen møtte kravet med trusler om å avvikle selskapet, LO beskrev prosessen som fagforeningsknusing. Deretter diskuterte de sikkerheten. Sikkerhetsutstyr for dørvakter er vest og hansker som beskytter mot knivstikk og skudd. Mange arbeidsgivere betaler dette for vaktene sine. Dette selskapet tilbød heller sine ansatte å kjøpe en vest. Beløpet ble delt opp og trukket fra lønnen, med ti prosent i avdrag hver måned.

 

Det er ikke nødvendigvis slik at dramatiske og tragiske hendelser har en betydningsfull årsak, foreløpig kan vi ikke utelukke at dette var meningsløs vold. Lite tyder dessuten på at hendelsen bør påvirke utelivspolitikken i Oslo. En lærdom som imidlertid kan trekkes ut av hendelsen, er viktigheten av gode og trygge arbeidsvilkår for dem som jobber i utelivet.

Annonse