Annonse

Annonse

00:00 - 07. juli 2017

Hva sa du nå?

Plutselig skal jeg snakke et politisk språk, slå fast. Gyve løs og gå til angrep, skriver Monica Isakstuen.

Plutselig politikk: «Når jeg skriver er jeg fri. Når jeg blir bedt om å utdype det jeg har skrevet pipler svetten umiddelbart fram. Jeg skrev en roman, ikke et innlegg i en debatt», skriver Monica Isakstuen i ukens essay.

«Mener du at det har blitt for lett å gå fra hverandre?» «Har likestillingen gått på bekostning av biologien?» «Hvilken samværsordning mener du fungerer best for små barn?» «Påstår du at menn ikke er like gode omsorgspersoner som kvinner?» «Hva ville du egentlig si med denne boka, hva var hovedbudskapet ditt?»

 

En kveld på nyåret var jeg invitert til å snakke om den seneste romanen min, Vær snill med dyrene, på Bicks, en liten nabolagskafé i Oslo. Etter intervju og høytlesning ramlet det inn med spørsmål fra tilhørerne, og jeg hadde ikke blitt vant til slike reaksjoner på teksten min ennå, øynene mine lette panisk rundt i lokalet etter noen som kunne ta over for meg. Sissel Gran, for eksempel. Eller Frode Thuen. Men de var ikke der, så jeg stirret ned i boka etter svar og tenkte: Jeg har skrevet en roman om en kvinne som strever seg gjennom det følelsesmessige kaoset et samlivsbrudd er, en kvinne som syns det er nærmest umulig å være mor annenhver uke, ja vel, men når ble jeg en talsperson? Hvorfor spør de meg om dette? Hva i helvete har jeg stelt i stand?

HER !

Annonse

Mer fra Ideer