00:00 - 23. juni 2017

Nytt overblikk

Flere av de nye universitetene og høyskolene har ikke tilstrekkelige ressurser til å kunne hevde seg internasjonalt innen humanistisk forskning. Og kjønnsbalansen blant vitenskapelig ansatte er fortsatt skjev.

De store: Ser man på poeng for publisering, står universitetene i Oslo og Bergen (bildet) for 43 prosent av all forskningsaktiviteten innen humaniora. Arkivfoto: Paul S. Amundsen

Norsk humanioraforskning holder stort sett et godt internasjonalt nivå. En evaluering gir oss for første gang på tretti år overblikk over hele humaniorafeltet, og gir anbefalinger for hvordan fagfeltet kan styrke kvaliteten ytterligere og bli enda mer samfunnsrelevant.

Evalueringsrapporten slår fast at humanistisk forskning i Norge har hatt en positiv utvikling de siste ti årene. Dette støttes av antallet publiseringer, internasjonalisering, utvikling av ph.d.-utdanning og økt kvalitet i forskergrupper. Evalueringen viser at det finnes forskergrupper med høy internasjonal kvalitet på alle områder, og at noen av disse kan sies å være verdensledende. Bredden i forskningsaktiviteten innenfor hvert fag er også belyst gjennom publiseringsanalyser, egenevalueringer fra institusjonene og utvalgte publikasjoner fra enkeltforskere. Mange av de evaluerte institusjonene og forskerne kan glede seg over svært gode vurderinger. Vi kan være stolte av en solid tradisjon for humanistisk forskning i Norge. Samtidig peker rapporten på flere utfordringer, og den kommer med tydelige anbefalinger.

Annonse

«Æresrettsutvalget har dokumentert den grunnleggende mangel på legalitet for opprettelsen av æresretten.»
«Er ikke Schiøtz i stand til å se at hans faglige integritet og tyngde dermed settes i et merkelig lys?»