Annonse
00:00 - 23. juni 2017

Nytt overblikk

Flere av de nye universitetene og høyskolene har ikke tilstrekkelige ressurser til å kunne hevde seg internasjonalt innen humanistisk forskning. Og kjønnsbalansen blant vitenskapelig ansatte er fortsatt skjev.

De store: Ser man på poeng for publisering, står universitetene i Oslo og Bergen (bildet) for 43 prosent av all forskningsaktiviteten innen humaniora. Arkivfoto: Paul S. Amundsen
Annonse

Norsk humanioraforskning holder stort sett et godt internasjonalt nivå. En evaluering gir oss for første gang på tretti år overblikk over hele humaniorafeltet, og gir anbefalinger for hvordan fagfeltet kan styrke kvaliteten ytterligere og bli enda mer samfunnsrelevant.

Evalueringsrapporten slår fast at humanistisk forskning i Norge har hatt en positiv utvikling de siste ti årene. Dette støttes av antallet publiseringer, internasjonalisering, utvikling av ph.d.-utdanning og økt kvalitet i forskergrupper. Evalueringen viser at det finnes forskergrupper med høy internasjonal kvalitet på alle områder, og at noen av disse kan sies å være verdensledende. Bredden i forskningsaktiviteten innenfor hvert fag er også belyst gjennom publiseringsanalyser, egenevalueringer fra institusjonene og utvalgte publikasjoner fra enkeltforskere. Mange av de evaluerte institusjonene og forskerne kan glede seg over svært gode vurderinger. Vi kan være stolte av en solid tradisjon for humanistisk forskning i Norge. Samtidig peker rapporten på flere utfordringer, og den kommer med tydelige anbefalinger.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«Jeg mener at Eggen tar feil når han mer enn antyder at man ikke skal skrive om kannibalisme. Hvis man ikke gjør det, lar man den koloniale historien om «de ville» bli siste ord.»