Annonse
00:00 - 23. juni 2017

«Her finnes intet hvorfor»

Over tyve år etter krigens slutt kommer det stadig nye anonyme tips om skjulte overgrep og massegraver i Bosnia-Hercegovina, skriver Arne Johan Vetlesen.

Fra en massegrav: I Sejkovaca identifikasjonssenter i byen Sanski Most møter man rad på rad med knokler i ulike størrelser og forfatninger. De på bildet er fra en massegrav i Tomasica. Foto: Paolo Pellegrin / Magnum Photos/NTB Scanpix
Annonse

«Ser du huset der borte, den gamle skolebygningen med tildekkede vinduer?» Det er Mujo Begic som spør fra baksetet i bilen, og fortsetter: «Der ble en gruppe menn innesperret og kastrert i juni 1992.» Vi har knapt passert bygningen før Begic peker til venstre: «Her begynte vi å grave etter lik som følge av et anonymt tips.» Jeg spør hvordan slike tips dukker opp. En vanlig måte, forteller han, er at han blir bedt om å komme til et angitt sted på et bestemt tidspunkt, etter mørkets frembrudd, for å følge etter en rød bil på god avstand. Etter en stund blir det kastet en flaske ut av vinduet – det er signalet om hvor de skal grave.

Hvem gir tips på denne måten? Det er folk som var til stede da drapene skjedde, svarer Begic. – Som regel er det personer som deltok i overgrepene som kontakter oss anonymt, snarere enn vitner av typen naboer.

Jeg spør om det er færre slike tips nå, over tyve år siden drapene i dette området av Bosnia fant sted. Tvert imot, sier Begic, antallet har økt de siste årene.

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Ideer

1 av 5 heltidsstudenter jobber så mye at det går ut over den tiden de bruker på studiene.
Selv om argumentet er upedagogisk, er det kanskje taktisk.