00:00 - 16. juni 2017

Gi oss norsk kunsthistorie!

I Morgenbladets spalter utkjempes det en strid mellom Nasjonalmuseet og Kulturhistorisk museum om hvem av dem som i fremtiden skal bruke Nasjonalgalleriet. Den kampen burde erstattes av et samarbeid om en felles bruk av Nasjonalgalleriet med det formål at de i sine tre bygninger skal presentere en sammenhengende norsk kunsthistorie fra vikingtid frem til i dag.

Det fredede Nasjonalgalleriet er kunstfaglig sett en del av Nasjonalmuseets kunsthistoriske samling, som «Baldisholteppet» og «Skrik» er det. Slik bør det også behandles i fremtiden. Den beste fredning av Nasjonalgalleriet er å bruke det til det formål og på de måter det er bygget for – å vise frem den norske kunsthistorien. Det er det Riksantikvarens fredningsforskrift legger opp til, og det er det Statsbyggs utredning åpner for.

Nasjonalgalleriets indre arkitektur er tegnet og innredet for å presentere en sammenhengende norsk kunsthistorie fra middelalderen til vår egen tid, med referanser til antikkens skulptur. Nasjonalmuseet har hele denne lange norske kunsthistorien for kunst, arkitektur og design som sitt kunsthistoriske ansvarsområde. Det har imidlertid så store hull i sine samlinger at viktige perioder i norsk kunst ikke, eller bare dårlig, er representert i museet. Det gjelder især vikingtid og middelalder. Det beste av den finnes til gjengjeld i det andre statlige museet på Tullinløkka, Kulturhistorisk Museum.

Den store utfordringen for Nasjonalmuseets og Kulturhistorisk museums kunsthistorikere nå bør være å samle 1200 hundre års norsk kunsthistorie under ett langt kunsthistorisk blikk. Til det trenger de Nasjonalgalleriet. Kulturhistorisk museum kan også bidra med å forlenge kunsthistorien bakover, slik det for eksempel gjøres i boken Våre oldfunn fra 1961 av Anders Hagen og Aslak Liestøl, med presentasjon av gjenstander fra museets oldsaksamling.

Eksistensen av to staselige og for sine formål funksjonelle museumsbygg på Tullinløkka gir, sammen med Nasjonalmuseets nybygg, unike muligheter for å vise frem norsk kunsts og kulturs lange historie i en heldig kunstpedagogisk sammenheng. Det er på tide at ledelsen av de to institusjonene kommer sammen for å utarbeide og presentere en felles kunsthistorisk plattform for utnyttelsen av Nasjonalgalleriet. Hvis de ikke snart gjør det på eget initiativ, bør kulturministeren gripe inn.

Dag Solhjell er kunstsosiolog dr. philos.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 50 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse

«Æresrettsutvalget har dokumentert den grunnleggende mangel på legalitet for opprettelsen av æresretten.»
«Er ikke Schiøtz i stand til å se at hans faglige integritet og tyngde dermed settes i et merkelig lys?»