00:00 - 02. juni 2017

Fremmedspråket programmering

Fagfornyelsen i skolen krever ikke bare at det tenkes nytt om gamle språk. Elevene må også få mulighet til å lære seg de fremmedspråkene som vokser raskest. Programmering er den nye latinen.

Nytt språk: Dette var Lærerforbundets drøm i 1989 – én pc per elev i norsk skole. I dag bør det nye fremmedspråket være programmering. Foto: Morten Holm / NTB Scanpix

Fagene i skolen må både fornyes og endres. Samfunnet og næringslivet krever nye former for kompetanse, og det krever endringer for mer enn yrkesfag på videregående skole der regjeringen i mai sendte på høring et forslag med 100 nye tiltak. Mange av de nye yrkesfaglige utdanningsløpene vil i større grad integrere kompetanse innenfor IKT og programmering. Samtidig viste de nye søkertallene på høyere utdanning at programmering har nesten 20 søkere på hver studieplass ved UiO. Det er på tide at programmering ikke lenger er fremmed for elevene, vi må gjøre det mulig for elever som ønsker å velge det som et alternativ på lik linje med fremmedspråk. Bare på den måten kan elever få et undervisningsforløp over flere år som gir dem en innsikt og kompetanse i programmering de kan bygge videre på.

Programmering i skolen og som kurs på ettermiddagen er ikke noe nytt. Grasrotbevegelser som Lær kidsa koding og det nye valgfaget om programmering er viktige skritt i riktig retning. At dette valgfaget utvides til alle ungdomsskoler i Norge, etter kun ett år som prøveprosjekt, viser at det er et attraktivt tilbud. Men, for best mulig å kunne forberede elevene på morgendagens arbeids- og studieutfordringer, vil det være behov for å se på programmering forbi det rent instrumentelle. I tillegg er noen titalls timer valgfag i løpet av ett eller flere år på ungdomsskolen ikke nok for å legge et godt kunnskapsgrunnlag. Vi trenger derfor programmering som et eget språkfag i skolen, og læreplanen og timetallet til fremmedspråkene kan fungere godt.

Ordningen med fremmedspråk i dag legger ikke opp til at alle må velge et fremmedspråk. Fra høsten 2016 kan ungdomsskole-elever velge mellom fremmedspråk, fordypning i engelsk, norsk, samisk, matematikk, eller opplæring i arbeidslivsfag. Tre av fire elever velger fremmedspråk, mens en av fire velger ett av de andre alternativene. Vi mener denne valgfriheten også må utvides til å velge programmering, vår nye latin.

Annonse

«Vi finner det nytteløst å fortsette dette ordskiftet.»
«Mitt anliggende er kvaliteten på den offentlige debatten i Norge.»