Debatt

Selvinnlysende sannheter?

Aksel Braanen Sterri insisterer på at menneskeverd er en unyttig og følelsesladet kategori i abort-spørsmål fordi det ikke blir tilstrekkelig definert. Livskvalitet vil han imidlertid gjerne snakke om, fordi vi her har «en mal» som vi empirisk kan vurdere, formodentlig i motsetning til menneskeverd. Det er livskvaliteten til mennesker med Downs syndrom som skal veies og måles, og Sterri trekker frem som konkret eksempel på lav livskvalitet hvordan denne gruppen vil «slite med å handle etter Kants kategoriske imperativ» i sine liv, antagelig fordi dette er et kognitivt komplekst ideal.

Når Sterri blir konfrontert med Inga Bostads spørsmål om skillet mellom å være deltager og tilskuer, er det Kants andre formulering av imperativet som lusker i bakgrunnen: at man aldri skal behandle et menneske kun som et middel, men som et mål i seg selv. I et tilskuerperspektiv blir menneskene man snakker om midler, mens de i et deltagerperspektiv blir subjekter, mål i seg selv.

Sterris svar på dette spørsmålet antyder at han tolker motstanden som steilende følelser, og derfor som en pekefinger mot hans mangel på høflighet og god tone, og tar selvkritikk på at han ikke har snakket med folk med Downs syndrom om dette. I sluttinnlegget har han endret dette til at han nok burde snakke mer til folk med Downs syndrom, og viser med all mulig tydelighet at han ikke har skjønt hva Bostad etterspør.

Det som etterspørres, eller i det minste burde etterspørres, er hvordan Sterri balanserer Kants oppfordring om å ikke behandle sine medmennesker som midler, men som mål i seg selv. Sterri vil skape et bedre samfunn, men ser ut til å mene at fjerningen av fostre med Downs syndrom er et skritt i denne retningen. Det er lett å se at menneskene Sterri vil fjerne her blir brukt som et middel, ikke som et mål. Sterri skulle ønske han kunne fjerne syndromet, men ender med å fjerne bærerne.

Sterri skulle ønske han kunne fjerne syndromet, men ender med å fjerne bærerne.

Å bruke en menneskegruppe på denne måten er et lærebokeksempel på dårlig håndtering av Kants kategoriske imperativ. Hvis Sterri ikke klarer å benytte en så grunnleggende filosofisk-etisk holdning i sitt skriftlige virke er det grunn til å stille spørsmålstegn ved hans troverdighet som debattant. Om han tilsvarende ikke klarer å benytte Kants kategoriske imperativ i sitt daglige liv er det grunn til å stille spørsmålstegn ved hans livskvalitet, og ved hvorvidt man som foreldre bør advares om mennesker med Sterris egenskaper.

Men dette stemmer jo åpenbart ikke. Brudd på Kants imperativ gjør vi oss alle skyldige i hver dag, både bevisst og ubevisst. I abort-praksis prioriterer vi noen ganger ett liv over et annet, og fjerningen av det ene livet gjør det til et middel for det andre livets kvalitet. Likevel er imperativet et viktig prinsipp, og noe vi ønsker å leve etter. Det er dette som gjør abortsaken komplisert. Å fjerne et foster er å fjerne fosterets mulighet for et godt liv, dets potensiale for å «kultivere et sett med karaktertrekk eller dyder», som Sterri formulerer det. Det må vi leve med. Ansvaret blir ikke mindre av å gradere fosterets potensiale.

Aksel Braanen Sterri sier kontroversielle ting for å oppnå «en klarest mulig diskusjon om disse vanskelige spørsmålene». Prosjektet hans kan imidlertid ofte se ut til å være det motsatte: Å gjøre spørsmålet om abort på fostre med Downs syndrom enklere enn det er. Dersom vi i tilstrekkelig grad vrir på definisjonene kan vi holde opp at vi aborterer for fosterets skyld, fordi vi bruker det som et mål i seg selv. Som om vi skylder mennesker med Downs syndrom å ikke bli født. På tross av våre steilende følelser. Er vi heldige med lyset kan det fremstå som edel ferd.

Når Sterri insisterer på at han ikke ser noen fornuftsbasert begrunnelse for menneskeverd, er han i godt selskap. De amerikanske grunnlovsfedrene så det heller ikke. Deres konklusjon er likevel motsatt, og en stolt erklæring av all filosofis ytterste grense: «We hold these truths to be self-evident».

Joakim Tischendorf er lektor.

Mer fra Debatt