Annonse
00:00 - 05. mai 2017

Kjetil Jakobsen: Vår franske åre

Frankrike er vårt nærmeste naboland, skriver Kjetil Jakobsen.

Annonse

Det franske valget er i noen grad et gjensyn med oss selv. Mye vi ser som typisk norsk, kommer fra Frankrike, og særlig blir den historiske arven synlig nå i mai, som åpner med den internasjonale kampdagen innstiftet på Arbeiderkongressen i Paris i 1889. Grunnloven av 17. mai var inspirert av franske revolusjonsforfatninger. Da det unge Norge skulle få eget flagg, valgte Stortinget trikolorens farger: Blått for frihet, hvitt for likhet og rødt for brorskap.

Trekk ved det franske samfunnet som virker fremmedartede når man ser landet gjennom angelsaksiske medier og engelsk språk, er velkjente nok hvis man legger disse brillene av seg og tenker som skandinav. For kommentatorer i The Guardian og The New York Times er det selvinnlysende at Frankrike umulig kan fungere når alle bedrifter av noen størrelse er enten statlige eller halvstatlige og skattene og avgiftene utgjør mer enn halve bruttonasjonalproduktet. Sett fra Norge er det ikke opplagt at det er her problemet ligger.

 

ALLEREDE ABONNENT?
Begrenset sommertilbud
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Helseministeren har selv sviktet sin informasjonsplikt overfor regjering, storting og befolkningen og han har heller ikke fulgt loven.
Enige er vi også om at skal du bli god til å skrive, må du ikke bare skrive selv, men du må også lese mye.
Samtidig ser vi grunn til å besvare en sentral påstand som ligger til grunn for at han konkluderer med at dette er «en umulig bok».
Til Espen Ottosen: Medisinen har  vært en viktig premissleverandør for vår forståelse av kjønn.
«Problemet er tanken om at god skriving er en slags «kode» man kan lære seg ved hjelp av noen «nøkler».»