Annonse

Annonse

00:00 - 05. mai 2017

Irrelevant kritikk

I Morgenbladet 28. april skriver Mari Rege og Oddny Solheim at min og Sturla A. Løkkens (fra Statistisk sentralbyrå) forskning på langtidseffekter av klassestørrelse er overbevisende, men lite egnet for utforming av ny politikk. Rege og Solheim mener at den vilkårlige variasjonen vi bruker for å studere årsakssammenhengen mellom klassestørrelse og elevenes utdanning og lønn, ikke er forutsigbar nok for skolene. Denne tilfeldige variasjonen medfører at skolene ikke kan endre og tilpasse undervisningspraksis underveis, og det gjør, ifølge Rege og Solheim, denne typen studier lite politikkrelevant. Men når man skriver i avisen, er det viktig å sjekke fakta, så la oss se hva vi faktisk gjør i studien vår.

Vi utnytter store, permanente og forutsigbare forskjeller i klassestørrelse. Det gjør studien vår politikkrelevant, og kritikken til Rege og Solheim irrelevant.

Vi tar utgangspunkt i opplæringslovens norm som gjaldt til 2002, den begrenset antall elever i hver klasse på barneskolen til 28 (30 elever før 1985). Normen førte til at en liten forskjell i antall elever i et skolekull kunne skape store forskjeller i klassestørrelsen. Vi benytter denne variasjonen, som er tett knyttet til lærertetthet, for å vise at klassestørrelse i barneskolen og ungdomsskolen ikke har noen betydning for elevenes senere frafall, høyere utdanning, eller for arbeidsinntekt og sysselsetting opp til en alder av 48 år.

I motsetning til hva Rege og Solheim skriver, bruker vi ikke en «liten økning i antall elever fra et kull til neste», men en liten forskjell i kullstørrelse mellom skoler som gir opphav til store endringer i klassestørrelser. Vi bruker bare variasjonen som gir varige forskjeller i gjennomsnittlig klassestørrelse gjennom hele grunnskolen. De små klassene i studien vår hadde i gjennomsnitt ni færre elever enn de store klassene, fra første året i barneskolen til siste året på ungdomskolen. Alle skoler i perioden vi ser på, måtte forholde seg til denne nasjonale normen for klassestørrelse som var i bruk i mange tiår. Skolene vi sammenlikner, forholder seg dessuten direkte til denne normen i minst ni år for de skolene hvor vi bare observerer ett kull, og helt opp til 33 år for skolene vi observerer gjennom hele perioden.

Vi utnytter altså store, permanente og forutsigbare forskjeller i klassestørrelse. Det gjør studien vår politikkrelevant, og kritikken til Rege og Solheim irrelevant.

Edwin Leuven er professor ved Universitetet i Oslo.

Annonse