Annonse

Annonse

00:00 - 19. mai 2017

En sekt for rike menn

Den moderne drømmen om evig liv er som et pyramidespill – og de aller fleste av oss er i bunnen av pyramiden, skriver Jan Grue. 

Fremtidshåp på is: Kryonikk innebærer nedfrysing av kroppen rett etter døden i håp om at fremtidens forskning vil gjøre det mulig å vekke personen til live igjen. Bildet er fra Murray Ballards fotobok «The Prospect of Immortality» (Gost 2016) og viser tanking av flytende nitrogen ved Alcor Life Extension Foundation i Scottsdale, Arizona. Foto: Murray Ballard

Jeg husker ikke første gang jeg leste ordet transhumanisme, men jeg er ganske sikker på at jeg leste det i en bok før jeg hørte det i en samtale; det er et slikt ord. Kanskje var det i science fiction-bøkene jeg leste i metervis i tenårene. Jeg var særlig fascinert av hvordan forfatterne i denne sjangeren bygget fortellingene sine rundt grunnleggende eksistensielle spørsmål. Hva er bevissthet? Hva vil det si å være et menneske? Hvor er menneskeheten på vei? Handlingen i bøkene var gjerne spenningsdrevet, som i krimlitteraturen, men det var ekkoene fra filosofihistorien som hang igjen når historien var over.

 

Den franske jesuitten Pierre Teilhard de Chardin (1881–1955) er en av tenkerne som trolig har satt større spor etter seg i litteraturen enn i filosofien, først og fremst med forestillingen om Omegapunktet. Dette er en slags evolusjonær hypotese med teologisk overbygning, en radikal (feil)tolkning av utvikling og seleksjon som en målrettet, åndelig prosess. Teilhard de Chardin arbeidet som paleontolog rundt forrige århundreskifte, og Omegapunktet er en guddommelig redningsoperasjon – et vilt postulat om at mennesket er på vei mot det guddommelige, om at biologisk liv før eller senere vil utvikle en kosmisk, guddommelig, bevissthet. Som sagt – godt sci-fi-materiale.

Så, for noen år siden, skjedde det noe underlig. Jeg begynte å gjenkjenne denne spekulative tenkningen og dens tilhørende vokabular i akademia, vel så hyppig i humanistiske som i naturvitenskapelige sammenhenger. I Silicon Valley snakket man om singulariteten, et teknologisk konvergenspunkt som virket til forveksling likt Teilhard de Chardins Omegapunkt, dog uten den eksplisitt kristne overbygningen, og i humaniora snakket man om kyborgteori, om oppløsningen og overskridelsen av det menneskelige subjektet. Begrepet som oftest gikk igjen var transhumanisme – som tittel på akademiske oppslagsverk, som interessevekker på konferanser, og så, etter hvert, som ideologisk kamprop. Hva er det som foregår? Hvordan vant kjettersk jesuittisk teologi og sjangerlitteratur innpass både i teknologisektoren og i akademia?

Lese mer?

UKEPASS
59,-
Inkluderer også tilgang til arkiv og eAvis.
ABONNEMENT
Fra 35,-
per uke
Følg de viktige debattene og få en dypere innsikt i samfunnsaktuelle saker hver uke.
ARTIKKEL
20,-
Betal med Vipps/mCash/PayPal/Bitcoin.

Annonse