Annonse
00:00 - 07. april 2017

Linnéa Myhre: Triggerfri sone?

Er egentlig «trigger warnings» veien å gå, spør Linnéa Myhre.

Annonse

I de siste årene har ordet trigge – som i utgangspunktet betyr «utløse» – blitt et slags skjellsord, noe vi er redde for å forbindes med. Parallelt har det gått en debatt om såkalte «trigger warnings» (traumevarsler) – ideen om at bøker, filmer og foredrag bør ledsages av en advarsel dersom innholdet kan fremkalle negative minner og følelser. Triggerne kan være knyttet til ulike traumer, for eksempel overgrep, selvskading, rus eller selvmord. Triggespørsmålet blir også stadig reist ved spiseforstyrrelsen anoreksi, der bilder, ord og tall kan være livsfarlige — for noen.

Å gi en advarsel til dem som kan ta skade av innholdet, høres derfor ut som en glimrende løsning. Men i den andre enden viser undersøkelser også at de i noen tilfeller virker mot sin hensikt. For mange kan eksponering være nødvendig for å bli immun, veien til å komme over traumet er å være i det vonde og takle det. Er egentlig generelle traumevarsler veien å gå for å unngå smitte­effekt og at traumer gjenopplives? Eller er det heller hvordan vi skriver om sensitive ting vi bør se nærmere på? Finnes det tilstander der nærmest alt man leser, ser og hører kan virke triggende?

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«Kanskje det hadde gjort seg med litt større oppmerksomhet i klasserommet?»
«Utover sorgen og ubehaget føler jeg også på en genuin forbløffelse.»