Annonse

Annonse

00:00 - 28. april 2017

Kunnskap om lærertetthet

Økt lærertetthet alene gir ikke mer læring, men hva om de ekstra lærerressursene benyttes til en mer kunnskapsbasert pedagogisk praksis?

Læring: Kronikkforfatterne deltar i prosjektet Two Teachers, som forsker på hva økt lærertetthet i lese- og skriveopplæringen de første fire skoleårene kan gjøre for elevenes motivasjon, trivsel og læring. Foto: Berit Roald / NTB Scanpix

Klassestørrelse har ingen ting å si for elevenes læring, konkluderer Professor Edwin Leuven (Universitetet i Oslo) i et intervju med Morgenbladet 31. mars. Han viser til egen forskning og sier den er politikkrelevant: For å få mer læring i skolen, hjelper det ikke å satse på flere lærere. Studien har sparket i gang nok en debatt om lærertetthet. Temaet engasjerer og provoserer – det er jo klart lærerne kan få til mer dersom de er flere, mener mange. Blant de tydeligste i debatten er Utdanningsforbundet, som ønsker en minstenorm for lærertetthet, og Civita, som mener det er lite kunnskapsbasert skolepolitikk å satse på økt lærertetthet.

Enn så lenge vet vi ikke nok om hvordan økt lærertetthet kan virke på elevenes læring.

 

Professor Leuven er en av Norges fremste samfunnsøkonomer. I studien har han sammen med Sturla Løkken (SSB) tatt utgangspunkt i en lov om maks 28 elever i hver klasse på barneskolen som gjaldt før 2002. Da kunne en liten økning i antall elever fra et kull til neste skape store endringer i klassestørrelsen. Denne variasjonen, som er knyttet til lærertetthet, benytter de til å vise at klassestørrelse ikke har noen betydning for om elevene senere tar høyere utdanning eller hvor mye de tjener. Dette samsvarer med flere andre studier som benytter samme metode og viser at klassestørrelse har lite å si for skoleresultater.

Leuvens forskning er overbevisende, men før man kommer med bastante konklusjoner for norsk skolepolitikk, er det viktig å merke seg at denne typen studier baserer seg på variasjon i klassestørrelse som dukker opp vilkårlig og uten forutsigbarhet. Det er denne vilkårligheten som gjør det mulig å studere årsakssammenhengen mellom klassestørrelse og elevenes utdanning og lønn, samtidig gjør det denne typen studier lite politikkrelevante.

Virkningen av en uforutsigbar reduksjon i klassestørrelse kan ikke benyttes som kunnskapsgrunnlag i diskusjonen om en norm for lærertetthet. En norm for lærertetthet skaper forutsigbarhet og økt handlingsrom til å arbeide mer systematisk med forhold som forskning har vist at har betydning for elevers motivasjon og læring. For eksempel når det gjelder formativ vurdering, tilpasset undervisning og relasjonsbygging mellom lærer og elev. Dette krever mer tid til hver enkelt elev. I tillegg kan kompetanseutvikling og utviklingsarbeid på den enkelte skole være nødvendig for å utnytte økte ressurser på en god måte. En uforutsigbar reduksjon i klassestørrelse gjør det første mulig, men ikke det siste.

 

I prosjektet Two Teachers ved Lesesenteret på Universitetet i Stavanger forsker vi på hva økt lærertetthet i lese- og skriveopplæringen de første fire skoleårene, kombinert med en mer kunnskapsbasert pedagogisk praksis, kan gjøre for elevenes motivasjon, trivsel og læring. Prosjektet er finansiert av Forskningsrådets program «Lærereffekt». Vi har en ramme på 160 millioner, hvorav 132 millioner kroner går direkte til lærerressurser ved 150 deltakerskoler. Det er Kunnskapsdepartementet som har tatt initiativ til å få mer kunnskap om virkningene av lærertetthet.

Two Teachers benytter selve gullstandarden for å undersøke årsakssammenhenger som også er politikkrelevante, nemlig et randomisert kontrollert forsøk. 150 skoler deltar altså, og vi randomiserer (trekker lodd) på to nivå. Først trekker vi vilkårlig ut en klasse på hver skole til å være intervensjonsklassen, som får en ekstra lærer i lese- og skriveopplæringen, og en til å være kontrollklassen, som ikke får en ekstra lærer. Deretter blir skolene helt vilkårlig delt inn i tre grupper: Gruppe 1 får ingen føringer for praksis, Gruppe 2 arbeider systematisk med å utvikle skolens praksis i lese- og skriveopplæringen med utgangspunkt i ressurser utviklet av Lesesenteret, Gruppe 3 får det samme som gruppe 2, i tillegg til klare føringer om hvordan den ekstra lærerressursen skal benyttes i lese- og skriveopplæringen.

 

Det er ikke lenge til vi får de første resultatene. Elevene som deltar i prosjektet startet på skolen høsten 2016. På begynnelsen av skoleåret var Lesesenteret ute i alle skolene og kartla 6000 elever i blant annet språk og matematikk. Nå ruster vi opp igjen, og skal i løpet av juni kartlegge de samme barnas faglige utvikling, motivasjon og trivsel.

Enn så lenge vet vi ikke nok om hvordan økt lærertetthet kan virke på elevenes læring. Men hypotesen i Two Teachers er at vi kan få mer motiverte elever og læring dersom de ekstra lærerressursene benyttes til en mer kunnskapsbasert pedagogisk praksis.

 

Mari Rege er professor i samfunnsøkonomi, Handelshøgskolen ved UiS og forsker i Two Teachers.  Oddny Solheim er førsteamanuensis, Lesesenteret ved UiS, og prosjektleder i Two Teachers.

Annonse