Annonse
00:00 - 21. april 2017

Familieløse menn

Menn står i fare for å falle ut av den menneskelige reproduksjonen. Biologisk feminisme er en trussel mot likestillingen.

Trillepappa: Det er noe selvmotsigende i at kvinner søker seg en generell adgang til å ekskludere faren i en tid hvor menn som aldri før triller barnevogn og engasjerer seg i omsorgsarbeid, skriver Andreas H. Bjercke. Foto: Adam Angelides / Getty Images
Annonse

Camilla Stoltenberg kom nylig med en interessant refleksjon i Morgenbladet. Hun fremholder at gutter nå i større grad enn jenter faller ut av skolen og at menn utgjør et mindretall av studentene ved universitetene. Skole og studiekompetanse gir makt. Det er imidlertid ikke bare innen skole og studier at kvinner overtar makten. Mange politiske partier programfester nå at kvinner bør få en generell adgang til det som betegnes som «assistert befruktning». Menn er altså også på vei til å falle ut som part i den menneskelige reproduksjon, og uten mennesker ingen politikk. Den politiske organisering av opphavet til menneskeliv, den menneskelige reproduksjon er derfor en av samfunnets viktigste saker. Potensielle endringer i bioteknologiloven burde derfor være gjenstand for større debatt.

 

Til nå har det først og fremst vært eggdonasjon som har vært fremme i den norske debatten, men spørsmålet om det skal gis en generell adgang for «enslige» kvinner til «assistert befruktning» er minst like viktig og de politiske motsetninger kommer også klarere frem. For eksempel ønsker de fleste partier å beholde fedrepermisjonen samtidig som de er i ferd med å gi det som betegnes «enslige kvinner» adgang til «assistert befruktning». Selv om en med «enslig kvinne» sikter til kvinner som står utenfor et parforhold, kan i dag alle kvinner velge å stå utenfor dette. Det som en politisk åpner for, er derfor å gi alle kvinner adgang til å erstatte mannen med en sædbank og dermed i prinsippet, til et samfunn med familieløse menn. En årsak til at dette nærmest ikke blir diskutert kan være den kvinnebiologiske språkbruken. Ordet «surrogat» betyr for eksempel erstatning men brukes kun når menn erstatter kvinnen med en kjøpt livmor. Når kvinner erstatter mannen med en sædbank blir det betegnet som «assistert befruktning». En forskjell i ordbruk som forklares med at en med biologisk sikkerhet vet at kvinnen som føder barnet er moren, mens det hersker biologisk usikkerhet om farens identitet. Farskapet er altså avhengig av om en med sikkerhet kan fastslå om mannen er faren, og her begynner det å bli farlig. For det betyr at menn kun kan sikre sitt farskap ved å etablere mannsautoritære samfunnsstrukturer som kontrollerer kvinnen og reproduksjonen. Et ikke ukjent fenomen mange steder i verden. Det hadde kanskje vært bedre å kalle en spade for en spade og betegne kvinnens erstatning av faren med en sædbank som, surrogati.

ALLEREDE ABONNENT?
Begrenset sommertilbud
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Samtidig ser vi grunn til å besvare en sentral påstand som ligger til grunn for at han konkluderer med at dette er «en umulig bok».
Helseministeren har selv sviktet sin informasjonsplikt overfor regjering, storting og befolkningen og han har heller ikke fulgt loven.
Enige er vi også om at skal du bli god til å skrive, må du ikke bare skrive selv, men du må også lese mye.
Til Espen Ottosen: Medisinen har  vært en viktig premissleverandør for vår forståelse av kjønn.
«Problemet er tanken om at god skriving er en slags «kode» man kan lære seg ved hjelp av noen «nøkler».»