Annonse
00:00 - 28. april 2017

Der tiggerne bor

Pengene fra tigging kommer godt med, men forandrer ingenting i romlandsbyene, skriver Guri Tyldum.

Farvel: Mange rumenske rombarn blir igjen med oldeforeldrene sine mens resten av familien drar til Norge for å tigge. Oppbruddene kan være hjerteskjærende. Bildet er fra fotoprosjektet You can call me a gypsy if you want to, det viser romkvinnen Luminita ta farvel med barnebarnet Raul. Foto: Linda Bournane Engelberth / vII
Annonse

Jeg har et bilde på netthinnen, som jeg ikke får bort: To små gutter i varme vintersko og skinnjakker, som sykler i full fart på hver sin barnesykkel langs en jordvei på den rumenske landsbygda. I bakgrunnen er det rekker av nybygde treetasjes murhus. Med sine spisse tak gir de et litt skandinavisk inntrykk, som fargerike Block Watne-hus i mur. Besteforeldrene står foran huset sitt – smilende, stolte og glade for å ta imot en nordmann. Sønnene deres er i Norge akkurat nå og tigger. Selv har jeg sluttet å gi til tiggere.

Jeg er i en landsby i Romania i forbindelse med et forskningsprosjekt. Jeg prøver å kartlegge alternativene til migrasjon for dem som tigger i Skandinavia i dag. Hva lever de av, de som blir i Romania og ikke reiser ut? Det har vært noen deprimerende dager så langt. Jeg har nettopp intervjuet en bonde i nabolandsbyen, han forsørget storfamilien gjennom jordbruk og salg av hjemmelagde mursteiner. De klarte seg så vidt økonomisk, men de magre og tynnkledde barnebarna som sto og stirret på oss fra døråpningen i det iskalde huset, vitnet om fattigdommen de levde med. Så når jeg ser disse leende guttene som sykler av gårde i vinterklærne sine, kjenner jeg først en slags lettelse. Lettelse over å få fattigdommen litt på avstand.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«En antroposentrisk etikk sier at vi har moralske plikter bare overfor mennesker.»