Annonse
00:00 - 28. april 2017

Aktivistisk litteraturlinje på Krabbesholm

Annonse

Morgenbladet har 21. april en notis om den danske folkehøyskolen Krabbesholms nye aktivistiske litteraturlinje. Her gratulerer avisen høyskolen for å ha tømt det politiske for innhold, «enda grundigere enn Pepsi og Kendall Jenner klarte i reklamefilmen hvor politiet og demonstranter brøt brød over en brus». Morgenbladet begrunner sin kritikk i at aktivisme på Krabbesholm vil si at elevenes tekster kommer ut i verden og møter et publikum.

Det er ikke så bra, forstår man. Morgenbladet ville i stedet foretrekke at vi sendte våre elever til India for å gi dem innblikk i nyliberalismens skadevirkninger på en globalisert underklasse.

Kritikken kan være berettiget sett i det lyset. Litteratur kan med god grunn være politisk motivert. Det er vi ikke uenige om, og derfor utgir Krabbesholm – i samarbeid med Gyldendal – da også neste måned Lone Aburas’ kampskrift Det er et jeg der taler. En politisk pamflett, som tar et harmdirrende oppgjør med undertrykking og rasisme. Men vi utgir samtidig – i samarbeid med Basilisk – Ola Juléns diktsamling Orissa, en innadvendt, desperat tilstandsrapport om jegets fortvilelse.

Krabbesholms aktivistiske litteraturlinje er ikke revolusjonær.

Slik kan litteraturen gå i mange retninger, uten at den ene nødvendigvis er finere eller mer kvalifisert eller – dypest sett – mer politisk enn den andre.

Når vi på Krabbesholm ønsker at våre elever skal komme ut i verden med sine tekster i stedet for å skrive for skrivebordsskuffen, henger det sammen med en av nyliberalismens helt aktuelle skadevirkninger, nemlig den som i vidt omfang gjør unge til passive forbrukere og dermed legger grunnen for en autoritetstro som man skal et godt stykke tilbake i historien for å finne maken til. Det fører til manglende selvfølelse og en urovekkende stigning i frekvensen av angst, depresjon, selvmord og så videre blant unge. I den situasjonen vil vi gi våre elever en stemme. Lære dem at de rent faktisk kan ha innflytelse på den verdenen de er omgitt av, og forandre den. Ikke hele verden på én gang, selvfølgelig. Men et lite hjørne av den.

Krabbesholms aktivistiske litteraturlinje er ikke revolusjonær. Men den kan kanskje medvirke til – stille og rolig – å åpne for en verden hvor det er plass til andre enn Pepsi og Kendall Jenner.

Kurt Finsten er forstander.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

«Historia om Heinrich Glogau kunne gått i gløymeboka.»