Annonse

Annonse

00:00 - 17. mars 2017

Veien og målet

Finnes det rom for pedagogisk filosofi i en skole som ligger under trykket av tusen gode intensjoner, spør Jan Grue.

Den progressive skolen – den moderne, inkluderende skolen – tenker annerledes.

Hvem er skolen til for? Hvordan legitimerer den sine formål? Det opplagte svaret, det intuitive svaret lyder: For barna. Det har det ikke alltid gjort. For ikke så forferdelig lenge siden var det vanlig å kalle noen barn for «ikke opplæringsdyktige», slik at skolen slapp å ta ansvar for dem – de svake elevene, de vanskelige elevene. Dette var den tradisjonelle, autoritære skolen som fremfor alt hadde en samfunnsbevarende funksjon.

Denne skolen er vi ikke lenger bekjent av. Allerede i 1938, i en liten bok med tittelen Experience and Education, skrev den amerikanske pedagogen og filosofen John Dewey om tradisjonelle og progressive skoler, med en klar forståelse om at tradisjonen var på retrett. På mange måter var dette av det gode. De tradisjonelle skolene trengte ikke å legitimere seg. Fordi den pedagogiske virksomheten deres var grunnet i autoritet – lærerens og kunnskapens autoritet – trengte de aldri å utvikle noen genuint gjennomtenkt pedagogisk filosofi. Elevenes hoder skal fylles med det vi allerede vet, og alltid har visst. Den progressive skolen – den moderne, inkluderende skolen – tenker annerledes. Den fokuserer på elevens forutsetninger og utvikling. Den progressive kongstanken er at et menneske blir til gjennom å tilegne seg erfaring; veien er også målet.

 

Lese mer?

UKEPASS
59,-
Inkluderer også tilgang til arkiv og eAvis.
ABONNEMENT
Fra 35,-
per uke
Følg de viktige debattene og få en dypere innsikt i samfunnsaktuelle saker hver uke.
ARTIKKEL
20,-
Betal med Vipps/mCash/PayPal/Bitcoin.

Annonse