I Morgenbladet 17. mars skriver NRKs litteraturkritiker Knut Hoem et svar på mitt innlegg publisert i Morgenbladet 10. mars. Jeg hevdet at Hoem er klasseblind når han uttaler seg om hvordan norskundervisningen bør være, og Hoem tok til motmæle. Når han nå i sitt siste innlegg hevder at det beste og verste som kan skje hvis vi synger «Å reven lå under birkerot» med elevene, er at de spør hva lyng og rev er, blottlegger han seg ytterligere. Det ville jo vært helt topp om de var nysgjerrige og rakk opp hånda! Det verste som kan skje, er at de melder seg ut. Mitt ansvar er å få alle elevene med, gjerne ved å forberede dem på vanskelige ord (en førlesingsstrategi), kanskje ved å vise dem et illustrerende bilde (en annen førlesningsstrategi). Jeg hadde ikke sagt «Hei folkens, nå skal dere lære førlesingsstrategier!» Jeg ville droppet metaspråket. Jeg er tross alt pedagog.
Hoem må gjerne kompensere for manglende erfaring og styrke sin etos ved å vise til Pisa-undersøkelser og forskning på feltet. Men han kan ikke på ramme alvor spørre om jeg «virkelig [mener] at det bare er middelklasseforeldre som synger for barna sine», som om jeg har påstått det. Hoem tillegger meg meninger når han skriver at jeg hevder at «den fyrste song» «ikke duger i [min] klasse fordi dette (bare) er et gjenkjennelig bilde for middelklassebarn». Jeg skriver at det å bli lest for ikke er alle barn forunt. Mange elever møter litteratur utelukkende i klasserommet. Det er dette møtet Hoem må ha tillit til å at vi norsklærere vet best hvordan skal gjennomføres. Jeg kjenner mine elever og vet fra erfaring hva som kan bli vanskelig når vi skal lese nye tekster. Når Hoem i NRK-debatten sier at han har en lesestrategi, og at den er å begynne på side en, latterliggjør han lærerens systematiske arbeid med lesing. Og med det vår profesjon. Det kunne vært fristende å avfeie Hoems bidrag som useriøse da det virker som at han ikke vet hva lesestrategier er. Jeg tar ham likevel på alvor all den tid han er navet i debatten.
Og Hoem og jeg er enige i mye. Vi vil begge ha en litteraturbasert undervisning og vi vet at forskning viser at man kan påvirke skoleprestasjoner ved å få barn til å lese mer. Det gjør vi ved å skape leseglede, noe jeg jobber med hver dag. Elevene skal se verden gjennom Holbergs kritiske blikk, Obstfelders fremmedfølelse og Hauges drømmer, og forhåpentligvis oppleve at dette angår dem. Men da må de først forstå hva som står der.
Ida Vågsether
Lektor i norsk og matematikk ved Kuben vgs, litteraturkritiker i Stavanger Aftenblad