Annonse

Annonse

00:00 - 17. mars 2017

Maren Celius-Blix om kulturklassen

Vi må snakke om kulturklassen, skriver Maren Celius-Blix.

Sjuogtredve mil nordover, litt øst og oppover, over et skap fylt til randen av Le Creuset kjøkkenutstyr bor det et underlig folk. Observasjoner tyder på at disse, ofte i vill humaniora-rus, elsker å dissekere og overanalysere ethvert samfunnsfenomen til ingen glede er tilbake, men til tross for dette har gruppens levesett inntil nylig vært lite kartlagt. En etterlengtet ny sosialantropologisk studie fra et utvalg uavhengige nordiske forskere har nå kastet lys over det de kaller kulturklassen ut fra følgende definisjon: «medlemmer i gruppe hvis minste kny blir tema for en ny kronikk eller dypsindig thinkpiece». Gruppen er ikke spesielt tallrik, men siden den i stor grad består av mediefolk, kulturformidlere og akademikere, opptar den betydelig plass i samfunnsbildet. Det fascinerende, ifølge forskerne, er at gruppens egenproduserte overrepresentasjon later til å ha ledet dette folket til å tro at de utgjør normen. Det reagerer følgelig alltid med forferdelse og vantro når de møter samfunnsstrømninger som ikke er forenlig med deres egne idealer.

 

BAKGRUNN: De er etter alt å dømme et fredsommelig folk med røtter i forskjellige deler av landet, men som unge voksne bosetter de seg gjerne innenfor Ring 3, ofte i forbindelse med studier. I eldre alder blir det vanligere å emigrere til nærliggende områder med høyere eneboligfaktor, hvor de i ro og mak kan lese Tove Jansson for sine veslevoksne barn, men det er ellers sjelden de forlater Østlandet. Økonomisk befinner den voksne delen av populasjonen seg i øvre del av normalsjiktet, men ettersom de pleier lite sosial omgang med lavere sosioøkonomiske sjikt, som de foretrekker å snakke meget varmt om på avstand, samt sjelden har mer enn én fritidsbolig, er dette et folk som tenker på seg selv som nøkterne. Den yngre garde, ofte nyutdannede, tjener ikke fullt så godt, og når de som 25-åringer ikke umiddelbart får fast ansettelse eller kommer seg inn på boligmarkedet, kan vi finne deres sørgmodige åsyn i avisene, hvor de lamenterer sin svake posisjon i samfunnet.

HER !

Annonse