Annonse
09:46 - 16. mars 2017

Kritisk for utdanningsledelse ved universiteter og høyskoler

En stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning har blitt lagt frem for å løfte kvaliteten på studietilbudene ved universiteter og høyskoler. Tilstanden på utdanningsledelsen som skal gjennomføre dette kvalitetsløftet er dessverre kritisk.

Annonse

Ledelse ved universiteter og høyskoler er mye diskutert. Dessverre mest i forbindelse med spørsmålet om valgt eller tilsatt rektor. Men hvor vidt rektor er valgt eller tilsatt er lite viktig for om det enkelte studietilbud har høyt faglig nivå, er internasjonalt rettet, eller har godt samspill med arbeidslivet. I arbeidet med kvalitet i høyere utdanning er det ledelsen på de lavere enhetene som betyr noe. Det er ledelsen på instituttnivå som er der hvor utdanningen skjer og som er ledere for de ansatte som driver undervisningen. Utdanningsledelse på instituttnivå er det derimot mindre oppmerksomhet rundt. Flere undersøkelser de siste årene har vist at utdanningsledelse er preget av uklare styringslinjer, utydelig ansvarsfordeling, uklart mandat, og lite kjennskap til vedtatte strategier.[1]

Med dette bakteppet har vi vanskelig for å se hvordan universiteter og høyskoler har de rette forutsetningene for å styrke kvaliteten på høyere utdanning. Stortingsmeldingen Kultur for kvalitet i høyere utdanning (Meld.St. 16 (2016-2017)) sier selv at [d]et å sikre at studentene oppnår læringsutbyttet som er definert for studieprogrammet, stiller krav til utdanningsledelse og til samarbeid og avklaringer mellom de faglige ansatte som underviser i de ulike emnene (side 47).  For å nå målene i kvalitetsmeldingen må måten universiteter og høyskoler arbeider med organisering, ansvarsfordeling og ledelse av studier endres. Uten god ledelse – ingen bedring av studietilbudene.

Dessverre er ikke organiseringen av utdanningsledelse det eneste problemet. Enda mer bekymrende er funnene fra Carl Cato Wadel og Eilef Johan Gard ved Universitetet i Stavanger som viser at nyansatte undervisere får sviktende oppfølging av sine ledere i å planlegge og gjennomføre undervisningen sin. I en artikkel [2] i Uniped nr. 3 2016 presenterer Wadel og Gard sine studier av hvilke erfaringer vitenskapelige ansatte ved universiteter har gjort seg som nyansatt. Fra alle Wadel og Gard har intervjuet kommer det frem erfaringer som vi i Norsk studentorganisasjon mener er svært kritikkverdige. Funnene viser at nyansatte i undervisningsstillinger blir kastet ut i arbeidet uten informasjon om hvilket nivå undervisningen skal tilpasses til, hvordan det var forventet at man informerte studentene om undervisningsopplegget, uten informasjon om hvordan sensur skulle gjennomføres og uten rammer for det faglige innholdet i emnet. Wadel og Gards undersøkelser viser også at undervisning ikke blir snakket om kollegaer imellom. Det er videre i liten grad tema for medarbeidersamtaler, som heller fokuserer på vitenskapelig produksjon. Informantene opplevde heller ikke å være del av et kollegie som i fellesskap skulle arbeide med undervisningen.

Wadel og Gard har intervjuet åtte nyansatte. Selv om disse er fra to institusjoner, er de fra fem ulike fagområder. Det siste forteller oss at opplevelsene og erfaringene ikke er resultat av sviktende utdanningsledelse ved ett enkelt institutt, men noe som går igjen flere steder. Derfor er det naturlig for oss å stille spørsmål med tilstanden for utdanningsledelse ved resten av landets universiteter og høyskoler. Funnene i denne studien er så negative at vi blir skeptiske til om universiteter og høyskoler er i stand til å jobbe for bedre kvaliteten på høyere utdanning.

Problemene som avdekkes av Wadel og Gard er problematisk fordi de viser at undervisningsarbeid ikke prioriteres av ledelsen, samt at studiers innhold er noe det ikke er diskusjoner om internt i fagmiljøene. Vi ser her at det blant de vitenskapelige ansatte ikke er et akademisk fellesskap som arbeider sammen om utdanning. Vi i NSO mener det akademiske fellesskapet, som skal bestå av både ansatte og studenter, er hovedkilden til bedre utdanning.

Dette er krise! Dette er et ledelsesproblem som må løses dersom vi skal få bedre studier i høyere utdanning. Ledere på institutter ved universiteter og høyskoler må følge opp sine ansatte. Det må etableres møteplasser hvor ansatte ved fagmiljøene diskuterer undervisningen sin sammen. Og utdanningsledere må jobbe aktivt med utvikling av utdanning og undervisning. Det er ikke greit at utdanning fortsatt er en privatsak for de som underviser og at utdanning prioriteres ned til fordel for forskning.

Marianne Andenæs er leder og Madeleine Sjøbrend er fagpolitisk ansvarlig for Norsk studentorganisasjon.

 

Fotnoter:

[1] Aamodt, PO, E Hovdhaugen og T Prøitz 2014; Utdanningskvalitet i høyere utdanning: noen empiriske eksempler. Resultater fra en undersøkelse blant faglige ansatte våren 2013. Rapport 6/2014. NIFU.  og University of Oslo’s Strategic Advisory Board; Build a Ladder to the Stars, Report from the University of Oslo’s Strategic Advisory Board 2012-2014. Universitetet i Oslo.

[if !supportFootnotes][2] Wadel, CC og EJ Gard 2016; Ny i undervisning i høyere utdanning: hvordan universitetslærere har erfart å bli tatt imot og fulgt opp som nyansatte, Uniped nr. 3, 2016.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Ideer