Annonse
00:00 - 31. mars 2017

Hva er et barn?

Annonse

«Et nyfødt barn bidrar ikke til samfunnet i det hele tatt, om vi ser nøkternt på det» sto det å lese i Morgenbladets leder 24. mars. Nøkternheten det her vises til, er samfunnsøkonomisk analyse av deler av et livsløp. Lederen var et svar til Aftenposten, som skrev at «Europa trenger flere barn». Det er feil, mener Morgenbladet, og slår fast at siden det ikke er noen global folkemangel så kan vi heller la flere flytte hit fra andre verdensdeler.

«Kvinner i Sverige og Finland fødte mindre enn to barn i gjennomsnitt allerede i 1970, og dette er bra!» Det sa første taler på en global helsekonferanse i Forskningsrådets regi nylig. Neste taler fulgte opp med å si hvor bra det er at «vi» i industrialiserte land får få barn, for ellers kan ikke FNs bærekraftmål nås, og så viste han til at kvinner i mange afrikanske land får 7 barn i snitt. Begge talerne var skandinaviske menn.

Det er uklart hvorfor fødselsratene ikke tar seg opp ettersom økonomien går noe bedre.

Hva avgjør hvor mange barn vi får? «Når kvinner får barn, og hvor mange de får, er meget komplekst», sa min gamle professor i gynekologi. På den ene siden har nylig avdøde Hans Rosling vist hvordan fødselstallene faller når folk får det bedre, enten gjennom økonomisk vekst i eget land eller ved utvandring til et land med høyere levestandard.

På den andre siden har fertilitetsraten i vesten gått ned etter at vi fikk det økonomisk verre på grunn av finanskrisen i 2008. Økonomisk usikkerhet kan forklare fallet i fertilitetsrate, men det er uklart hvorfor tallene ikke stiger, ettersom økonomien går noe bedre. Det er også uklart hvorfor fallet i reproduksjon synes å være en generell trend i den vestlige verden, uavhengig av land og klasse, norske kvinner i middelklassen inkludert.

«Demografisk utvikling» svarte min israelske venn da jeg spurte ham hvorfor han hadde valgt å forlate hjemlandet. «De dumme får mange barn, og de smarte får få, og det gjelder både jøder og muslimer», sa han. Hans analyse var at demografi er avgjørende i samfunnsutviklingen, og at enkelte befolkningsgrupper prøver å øke sin innflytelse gjennom det å få mange barn.

Hva vil jeg med dette innlegget? I motsetning til Morgenbladets lederskribent så vil jeg ikke si noe normativt om hvem som (ikke) bør få barn, eller hvor disse barna skal bo på jorden. Jeg vil også understreke at jeg ønsker det beste for alle verdens barn. Men jeg vil belyse at barnefødsler er et mektig element når det gjelder å forme fremtiden, og at trendene som påvirker reproduksjonen, kun delvis er forstått. Jeg oppfordrer alle som deltar i samfunnsdebatten rundt demografisk utvikling, til å reflektere over hvor sensitiv denne problematikken er. For hva er et barn? «Rene utgiftsposter» kan vi lese i Morgenbladet.

Jeg velger å avslutte med Åge Aleksandersen, som har en annen innfallsvinkel:
Kjære barn, du e’ framtia for mæ
Alt æ trur på ska væks i lag me dæ
Du e sannhet og sang, sjølve livet

Berit Sofie Hustad Hembre er lege og stipendiat, Inderøy.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Derfor undrer jeg meg over at han går til motangrep på meg.