Annonse
00:00 - 24. februar 2017

Ulv på trappa

Det er åpenbart at vi i stor grad velger hva vi tenker på som farlig, skriver Ketil Skogen og Helene Figari.

Fremmedelement: Oppstyret rundt ulvefrykt viser at forståelse av fare alltid er moralsk og i sin konsekvens politisk, skriver Ketil Skogen og Helene Figari. Denne ulven ble skutt i Ringsaker 11. januar, dermed var kvoten for Hedmark fylt og ulvejakten der ble avsluttet. Foto: Terje Pedersen/NTB Scanpix
Annonse

Mary Douglas, en av de største stjernene på sosialantropologiens himmel, utviklet i sin lange karriere teorier om en rekke sider av samfunnsliv og menneskelig eksistens. Hun er ikke minst kjent for å overføre forklaringsmodeller fra feltarbeid under fjerne himmelstrøk til sitt hjemlige England og andre samfunn i den industrialiserte del av verden. I denne delen av verden, som også er vår, utspiller det seg nå en het konflikt om forvaltning av ulv, der folks frykt for ulven har fått en mer og mer sentral plass. Vi observerer at sauenæringen er henvist til en plass i baksetet, og at lokalbefolkningens livskvalitet og frykt for rovdyret har overtatt som hovedargument for å skyte flere ulver. Det hevdes at ulvene er nærgående og oppfører seg unaturlig når de nærmer seg mennesker og hus, og at de derfor er uberegnelige og potensielt farlige.

Siden fryktargumentet er blitt så sentralt, bør det interessere oss hva ulvefrykten bunner i. Og den må åpenbart forstås i en politisk og sosial kontekst som ikke handler om hvorvidt ulven er et farlig dyr.

Det er her Mary Douglas kommer inn i bildet. Hennes mangfoldige teoriunivers kan hjelpe oss til å forstå hvorfor nettopp frykten har fått en hovedrolle. Det ser faktisk ut til at sosialantropologisk teori fra 1960-tallet kan gi oss de verktøyene vi trenger for å forstå hva som foregår i Hedmark i 2017. Og ikke minst: Mary Douglas kan vise oss at alt oppstyret rundt ulvefrykt bare er ett eksempel på at forståelse av fare alltid er moralsk og i sin konsekvens politisk.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«Historia om Heinrich Glogau kunne gått i gløymeboka.»