Annonse
00:00 - 17. februar 2017

Sportens akilleshæl

Den medisinske ekspertise har i sportens utvikling hatt en dobbeltrolle som helseoppdragere og helsenedbrytere.

Slagmarken: 15 sekunder skiller de fem øverste plassene på kvinnenes 15 kilometer skibytte under OL i Sotsji, Russland, 2014. Marit Bjørgen spurtslo svenske Charlotte Kalla og tok OL-gull. Foto: Martin Slottemo Lyngstad / Aftenposten / NTB Scanpix
Annonse

Den velferdsstaten som ble skapt etter 1945, var også en idrettsstat. Idretten fikk i denne stat, «arbeiderpartistaten», en egenartet plassering; den symboliserte en ny syntese av velferd og kultur – velferdskulturen. Koblingen mellom idrett, sunnhet og politikk hadde vært et bærende element i det norske system siden slutten av 1800-tallet, pregnant utformet i Idrettsbok for norske gutter (1925) av Helge Løvland, idrettsoffiser og OL-mester i 10-kamp, og Carl Schiøtz, medisinprofessor og «Oslo-frokostens far»: Idrettsmannen skulle være en renhetens apostel, «en gentleman i all sin ferd», «renslig fra innerst til ytterst».

Det var denne helseoppdragende tradisjonen, med idretten som en sunnhetsskapende bevegelse til «fremme av folkehelsen», som i etterkrigsnorge fikk sin nasjonale strateg i arbeiderpartipolitikeren Rolf Hofmo. By og land ble bundet sammen i et norgesnett av idretts- og svømmehaller, finansiert via tippemidlene som Hofmo suverent fordelte via det Statens ungdoms- og idrettskontor han bestyrte. For å virkeliggjøre sitt kroppslige dannelsesprosjekt – en idrett drevet på «et riktig teknisk, hygienisk og helsemessig grunnlag» – sørget Hofmo for å omgi seg med tidens ekspertise: anleggsingeniører, arkitekter og leger.

 

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
ved kjøp av abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«Klassisk musikk fortjener bredde og bør gi lytterne frihet til å velge egne rammer for musikkens opplevelser.»
«Er kjæresten min sitt etiske standpunkt så langt fra mitt eget at vi vil bruke tiden vår på å endre hverandre, eller bør vi slå opp?»
«Vi gjør klokt i å omfavne Plan S som et middel på vei mot kvalitetsmessig bedre forskning.»