Annonse
00:00 - 17. februar 2017

Hva blir det av oss i alt mylderet?

Nettet endrer den delen av bevisstheten vi kaller hukommelse og forestillingsevne, skriver Marina Warner.

Livslinje i vanntett hylster: For flyktningene som krysser Middelhavet, er mobiltelefonen gjerne den gjenstanden de ikke kan klare seg uten. Da Patrick Witty fra Time møtte flyktninger på den greske øya Lesbos i 2015, var telefonen ofte det eneste de hadde med seg. Foto: Patrick Witty
Annonse

Når forfedrene våre så for seg livet etter døden, tilla de det mange ulike kvaliteter, med utspekulerte variasjoner i den straffen som ventet synderne i dødens rike. Mytologiske og jødisk-kristne fremstillinger av underverdenen har visse viktige fellestrekk, og flere av disse er blitt til virkelighet i verdensveven, etter hvert som vi er blitt viklet inn i dens konfigurasjon av rom og tid: en følelse av ugjenkallelig evighet, endeløs mangfoldighet, drømmeaktig materialitet, ørkesløs gjentagelse og pandemonium – et øredøvende spetakkel.

Som vi vet i dypet av våre engstelser – tumultene på internett sluker mennesker og grupperer dem i fanatiske valgslektskap, magnetiserer dem og drar dem i retning av sekteriske og ekstreme kampsaker. Likevel er det noe ambivalent ved dette, som ved støyen selv: Kommer den fra en heidundrende fest eller fra et torturkammer? Er det iboende egenskaper ved nettet som skyver det i en tydelig etisk retning? Eller er larmen som været, moralsk nøytral?

 

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«Jeg mener at Eggen tar feil når han mer enn antyder at man ikke skal skrive om kannibalisme. Hvis man ikke gjør det, lar man den koloniale historien om «de ville» bli siste ord.»
«Thomas Nordahl utelater langt mer relevante fakta, nemlig statistikken for skriftlige eksamener.»