Debatt

Høy vitenskapelig kvalitet er en forutsetning for relevans

«Kravet om å prioritere kvalitet sterkere på bekostning av samfunnsnytte begrunnes blant annet med at «relevant forskning med lav vitenskapelig kvalitet kan være til større skade enn gavn i samfunnet», skriver Jon Kåre Time i forrige ukes utgave av Morgenbladet. Han viser til en ekspertgruppe som har gjennomgått Forskningsrådets tildeling av forskningsmidler. Time tar imidlertid grunnleggende feil når han hevder at kvalitet skal prioriteres på bekostning av samfunnsnytte. Tvert imot: utvalget mener at kvalitet må prioriteres høyt nettopp for å sikre nytte.

Motsetningsforhold mellom kvalitet og nytte er oppkonstruert. Høy vitenskapelig kvalitet må være førende og legges til grunn i all forskning. Hvis ikke, vil forskningen ikke ha særlig verdi for samfunnet. Det vil til og med være svært uheldig, noe også statsråd Røe Isaksen har påpekt, om for eksempel politikkutforming skulle basere seg på «relevant» forskning, som ikke holder høy kvalitet. Da kan det gå riktig så galt. Høy vitenskapelig kvalitet er altså en forutsetning for, og ikke en motsetning til, relevant og nyttig forskning.

Motsetningsforhold mellom kvalitet og nytte er oppkonstruert.

Ekspertgruppen er tydelig på at høy vitenskapelig kvalitet skal være førende. Det er en god ambisjon og den følges opp med konkrete tiltak. Ett tiltak utvalget foreslår er å kun bevilge midler til søknader som av eksterne ekspertpanel vurderes til 6 eller 7 (skala 1-7) på kriteriet vitenskapelig kvalitet. Dette tiltaket er ett av de virkemidlene som vi mener vil kunne bidra til å heve kvaliteten i norsk forskning i tiden fremover.

Forskningsrådets administrerende direktør og andre mener at ekspertgruppen «slår inn åpne dører» når de påpeker at høy vitenskapelig kvalitet skal tillegges stor vekt. Rett nok har flere rapporter, analyser og utvalg konkludert med at den vitenskapelige kvaliteten må styrkes. En del tiltak er iverksatt og kvaliteten er økende, men flere tiltak er påkrevd. Det hjelper imidlertid lite med analyser og forslag til tiltak dersom de ikke følges opp og iverksettes.

Dag Rune Olsen er rektor ved Universitetet i Bergen.

Mer fra Debatt