Ideer

Utrøndersk og ufint

Språkforsker er ikke imponert over utskjellingen av Lan M. N. Berg.

---

midt i debatten

Tor Erik Jenstad
Språkforsker ved NTNU og forfatter av Din hånstaur! Saftige trønderske skjellsord (2012), Nye skjellsordboka (1999) og Trønderordboka (2002).

---

– Kristin Brataas, studieleder i Nordre Aker Frp, skrev på Facebook at hun var forbannet på «fittetrynet av en vietnamesermegge», altså Oslos miljøbyråd Lan Marie Nguyen Berg. Til Dagsavisen sa hun «dette er en typisk trøndersk måte å uttale seg på». Er du enig?

– Nei, langt derifra. Det forekommer sikkert i Trøndelag, også, men for meg virket det som mer som Oslo-slang, om man ser rent språklig på det. Men fittetryne, altså… Jeg antar at det er engelskinspirert, som i fuckface.

– Hva er typiske trønderske skjellsord, da?

– Å, det er mange. Veldig mange. I omtrent samme styrkegrad har vi sjuttufett, der sjuttu betyr diaré, så dette er ganske grisete. Men så hevder hun at dette er en vanlig trøndersk uttrykksmåte. Det blir feil. Det er ikke noen vanlig, trøndersk omgangsform. Dette er veldig sterkt, også på trøndersk. Og så ville nok en trønder brukt et litt annet ordmateriale. Et skjellsord for et sånt ufyselig kvinnfolk, det er svinmerr. Og et pornoblad er svinmerrkatalog. Flott ord!

– Skjellsord basert på stereotyper om etnisitet, som «vietnamesermegge», er de vanlige?

– Det er et kjent mønster. Tenk bare på alle skjellsordene som finnes på finn-, i betydning same. Rent språklig er det ikke noe nytt. Men jeg må samtidig si at jeg syns det er hårreisende, det hun skrev. Jeg er enig med Per Egil Hegge, som sa at hun må vaske munnen sin.

– Selv om de er vanlige uttrykk, er de ikke nødvendigvis greie å bruke?

Og et pornoblad er svinmerrkatalog. Flott ord!

– Ja, det er situasjonen som gjør at det går over alle grenser. At slike uttrykk eksisterer der ute blant folk, det vet vi. Men at man setter slikt nær sagt på trykk og i full offentlighet, også på en Facebook-vegg, er noe annet.

– Frp har god oppslutning hos folk med lav kulturell kapital. Er det klasseforskjeller i skjellsord-bruken?

– Det er det sikkert, men det er lite undersøkt. Jeg tror det handler mest om miljø. Det er i visse miljøer dette blomstrer, gjerne der det har samlet seg mange unge mannfolk. Men nå begynner tydeligvis kvinnene å komme etter. Forresten tviler jeg ikke at kvinnfolk seg imellom har hatt noen fine karakteristikker av mannfolkene. Men de er litt vanskelige å få fatt i.

– Blir reaksjonene sterkere mot utskjelling i et folkelig språk, enn når de velkondisjonerte pakker det inn, som da Georg Apenes kalte en partifelle «bornert og skam for sitt parti»?

– Ja, man kan pakke det inn i det vi kaller urban ufordragelighet. Du kan slippe unna å bli klubbet ned i Stortinget, for eksempel, ved å pakke utskjellingen inn i fine formuleringer. Det som er «rett fra levra» blir nok hardere slått ned på.

Mer fra Ideer