Annonse
00:00 - 20. januar 2017

Tanker om det som betyr noe

Derek Parfit klarte å gi moralen et fast grunnlag i en gudløs verden, skriver Espen Gamlund. 1. januar døde Parfit, 74 år gammel.

En moderne munk? Derek Parfit var ukjent for de fleste utenfor akademia, og levde store deler av sitt liv innenfor All Souls College i Oxford. Men i filosofimiljøet var han en av de aller største, og de to bøkene han skrev, blir regnet blant de mest betydningsfulle verkene i moralfilosofien. Foto: Steve Pyke / Getty Images
Annonse

Hvem er du? Hva gjør deg til det samme mennesket i dag som da du var barn? Finnes det moralske sannheter og, i så fall, hvilken betydning har det for hvordan vi bør leve? Hva gjør en handling moralsk rett eller gal? Har det noen moralsk verdi at vi bringer nye mennesker inn i verden? Og hva skylder vi våre fremtidige generasjoner?

Fra 1967 til 2010 holdt filosofen Derek Parfit til på Oxfords elitecollege All Souls og tenkte på disse spørsmålene. Her levde han i en slags munketilværelse, hvor han bodde, arbeidet og spiste på samme sted. Han gikk i de samme klærne hver dag, svart bukse og hvit skjorte, og måltidene besto stort sett av det samme hver dag.

Parfit skrev kun to bøker. Hans første bok, Reasons and Persons (1984), som egentlig er fire bøker i én, ble raskt regnet som et moralfilosofisk mesterverk. Her behandler Parfit spørsmål om personlig identitet, rasjonalitet, vårt forhold til tid, ansvar for fremtidige generasjoner, og mye mer. Flere år senere, i tobinds-verket On What Matters (2011), søker Parfit å skape konsensus mellom ulike etiske teorier, og han forsøker å vise at det finnes objektive moralske sannheter. Disse mursteinene av noen bøker har fått enkelte til å sammenligne Parfit med filosofer som Immanuel Kant (1724–1804) og John Stuart Mill (1806–1873).

ALLEREDE ABONNENT?
Begrenset sommertilbud
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Samtidig ser vi grunn til å besvare en sentral påstand som ligger til grunn for at han konkluderer med at dette er «en umulig bok».
Helseministeren har selv sviktet sin informasjonsplikt overfor regjering, storting og befolkningen og han har heller ikke fulgt loven.
Enige er vi også om at skal du bli god til å skrive, må du ikke bare skrive selv, men du må også lese mye.
Til Espen Ottosen: Medisinen har  vært en viktig premissleverandør for vår forståelse av kjønn.
«Problemet er tanken om at god skriving er en slags «kode» man kan lære seg ved hjelp av noen «nøkler».»