Debatt

Fortidens lærepenger

Dersom bitcoin får en fremtid, kan den fort komme til å ligne på fortiden. Det lover ikke godt for internett-pengens tilhengere.

For oss som forsker på sentralbanker og pengepolitikk, er introduksjonen av nye valutaer og pengeformer som oppdagelsen av nye arter for biologene. Særlig har jeg fulgt bitcoins utvikling de siste tre årene med interesse.

Såkalte kryptovalutaer har potensial til å endre det internasjonale betalingssystemet i fremtiden. Som historiker blir jeg imidlertid slått av i hvor stor grad særlig bitcoin også ligner tidligere tiders pengeeksperimenter. Bitcoin er i større grad enn flere andre kryptovalutaer eldgammel vin på hypermoderne flasker.

Dermed gir også historien grunnlag for å vurdere bitcoins fremtid. Den er full av paradokser.

Internetts gull

Som teknologi representerer riktig nok Bitcoin noe helt og til dels fundamentalt nytt. Det såkalte blockchain-systemet ligner ikke på noe i den fysiske pengehistorien. Det gir hver eneste bitcoin sin unike identitet og gjør Bitcoins uhyre vanskelige å forfalske. Koden systemet bygger på gjør også at det totale antallet fremtidige bitcoins aldri vil overstige 21 millioner.

Et av hovedmotivene bak nettopp denne utformingen er likevel som hentet fra fortiden: Bitcoin-tilhengere vil typisk hevde, slik mennesker har gjort i mer enn to tusen år, at staten fører innbyggerne bak lyset ved kontinuerlig å tillate at mengden betalingsmidler vokser og slik skaper fallende pengeverdi og stigende priser. Ved på troverdig vis å bygge et nytt pengevesen på en vare det vil være knapphet på i all fremtid, kan pengemengden hindres i å vokse.

Dette er det samme resonnementet som har fått talløse konger, keisere og regjeringer fra antikken til første halvdel av forrige århundre, til å forsøke å knytte verdien av statens mynter og pengesedler til sølv og gull.

Bitcoin er gjennom utformingen tilsynelatende bedre egnet enn tidligere tiders myndigheter til faktisk å oppnå en pengemengde som ligger helt fast. Slik sett er kanskje bitcoin ikke så mye internetts «penger» som det er internetts gull.

Paradokser

Et annet motiv bak opprettelsen av bitcoin er ønsket om å fravriste bankene den maktposisjonen de har fått i dagens betalingssystem. Gjennom blockchain-systemet, hvor transaksjoner verifiseres av et ukoordinert servernettverk, er bitcoin-brukere helt uavhengig av en sentralisert mellommann.

Men i ønsket om å fravriste bankene makt og bygge en gullstandard for internett ligger det flere paradokser sett fra et historisk perspektiv. Bitcoins suksess på begge områder forutsetter nemlig at bitcoin får et mye større omfang i bruk enn tilfellet er i dag, hvor bruken stort sett er forbeholdt entusiaster og kriminelle. Dels blir alminnelig bruk motvirket av den kraftige verdiveksten (som gjør det mer attraktivt å spare bitcoin). Men dels springer manglende bruk ut av at bitcoin, nettopp delvis på grunn av måten systemet er utformet på, gjør pengen lite egnet som betalingsmiddel for en rekke formål.

Ser vi for oss at bitcoin til tross for disse egenskapene likevel greier å stabilisere seg i verdi og danne utgangspunkt for et betalingssystem av noe omfang, er det grunn til å tro at dette systemet paradoksalt nok, vil virke til å undergrave nettopp de forhåpningene tilhengerne har festet til kryptovalutaen.

Dette kan belyses med 1800-tallets utvikling, da et system basert på veksling mot gull ga tillit til at mengden nasjonale pengesedler ble holdt fast. Tillit til sedlene la grunnlag for kreditt denominert i seddelvalutaen. Banker kunne tjene penger på å få folk til å plassere sedler i banken (mot innskuddsrente) for deretter å låne det meste av dem ut igjen mot høyere rente. På denne måten lagde bankene i realiteten nye penger, kontopenger, ved at bankenes inne- og utestående fordringer denominert i seddelvalutaen til sammen utgjorde et større beløp enn sedler og gull i bankens hvelv. Anvisninger på en bankkonto (i dag blant annet i form av bankkort) er enda lettere å bruke enn sedler og ble etter hvert mer utbredt for en lang rekke transaksjoner. Gullet i bunn, etter hvert bare kontanter og innskudd i sentralbankene, kom slik til å danne grunnlag for en stor pyramide av fordringer på toppen.

For bitcoin-tilhengerne er det nettopp denne fordringspyramiden som skaper behovet for en ny valuta. Kredittsystemet bidro til maktkonsentrasjonen i private banker og til at mengden betalingsmidler kunne bevege seg uavhengig av gullet og blant annet bidra til inflasjon. Bitcoin-tilhengere er åpne om at et betalingssystem basert på bitcoin mer vil ligne et betalingssystem basert på kontanter enn på det kredittbaserte systemet i den fysiske verden.

Men kredittsystemet var samtidig en forutsetning for utviklingen av den moderne økonomien vi alle i dag befinner oss midt oppe i. Fremveksten av banker og kreditt var en respons på behov hos brukerne av betalingsmidlene, særlig fra næringslivet, som et gitt antall kontanter ikke i seg selv kunne tilfredsstille. Dette er forhold bitcoin-tilhengerne ikke er så opptatt av.

I bitcoins skygger

Behovet for kreditt vil være der, også i fremtiden. Dermed vil bitcoin, dersom den virkelig oppnår den utbredelsen tilhengerne ønsker, paradoksalt nok danne grunnlag for utviklingen av et kredittsystem på nøyaktig samme måte som gullbackede sedler gjorde i løpet av 1800-tallet. På grunn av blockchain-systemet vil bitcoin-denominerte kontopenger, på samme måte som bankkort er enklere å bruke enn kontanter, være raskere og enklere å bruke enn bitcoin er i dag. Gjennom tjenesten Coinlenders har det allerede vært gjort forsøk med slike kontopenger, om enn uten suksess.

Et bitcoin-denominert kredittsystem vil ikke bare åpne for maktkonsentrasjon på digitale kredittinstitusjoners hender. Det vil også åpne for at den totale mengden bitcoin-denominerte fordringer kan øke mer enn mengden «egentlige» Bitcoin og slik bidra til nettopp den inflasjonen og det verdifallet bitcoin-utviklerne har arbeidet så hardt for å unngå. I tillegg kommer naturligvis faren for ustabilitet i et kredittsystem som er helt nytt og uregulert.

Nå har uansett bitcoin svært langt igjen før internettmynten blir i stand til å fylle rollen som pengeenhet med bred økonomisk betydning. Bitcoin-tilhengerne har utvilsomt rett i at fremtiden, i hvert fall deler av den, tilhører digitale penger.

Problemet med bitcoin er at utviklerne har forsøkt å konstruere fremtidens penger på eldgamle forestillinger. Ved å skape virtuelt gull fremfor et effektivt betalingssystem har de åpnet et stort potensial for de andre krypto-betalingssystemene og valutaene som er i ferd med å utvikle seg i skyggen av bitcoin. Uten større bruksverdi vil bitcoin aldri ta steget fra hva den er i dag – et bonanza for digitale myntsamlere.

Eivind Thomassen er historiker og medforfatter av boken Norges Bank 1816–2016 (2016) og har skrevet flere artikler om pengepolitikk.

Mer fra Debatt