00:00 - 23. desember 2016

Tverrøksen Tesla

Ny teknologi gis status, men den bygger alltid på tidligere oppfinnelser som ikke var like høyteknologiske. Den luksuriøse Tesla-bilen, symbol på innovasjon og miljøbevissthet, er oppkalt etter elektrisitetens far, Nikola Tesla, som utviklet sine innovasjonsevner mens han lekte med vann, tollekniv og pinner. Verken datamaskiner eller elektriske biler ville vært mulig uten elektrisitet, og elektrisitet ville ikke vært mulig uten at noen hedde lekt med vann og med tanken på at naturkrefter kan omdannes til energi.

Da lille Nikola Tesla spikket barkebåter, ante han ikke at hans lekenhet skulle komme til å forandre verden. Små oppdagelser fra barndommen skulle få enorme konsekvenser for verdens utvikling. Praktiske utfordringer skjerpet lille Nikolas oppmerksomhet og gjorde at han la merke til detaljer som var usynlige for andre. Som forsker på læring gjennom erfaringer, vet jeg at motivasjon til læring springer ut fra de første oppdagelsene barn skaffer seg når de prøver noe på egen hånd, møter utfordringer og opplever mestring. De første mestringsopplevelsene aler opp tro på egne evner, slik at en stadig søker etter større utfordringer og våger å være nyskapende resten av livet. Praktiske utfordringer gir synlige og umiddelbare resultater: ta på seg sko, tegne en runding, spille en tone, bygge et sandslott. Viljen til å handle og ta ansvar for egne valg legger grunnlaget for handlekraft og skaperevner i voksen alder. Utdanning må legge til rette for at barn skal utforske og skape med hendene, ikke for at de nødvendigvis skal bli håndverkere, men fordi praktiske utfordringer utvikler ansvarsfølelse, skjerper oppmerksomheten og støtter vilje til å handle. Dessuten fører praktiske, kroppslige aktiviteter til mangfoldige kryssforbindelser i hjernen, bekrefter forskning innen nevrovitenskap.

Vi trenger et nytt teknologibegrep i skolen – slik man har i tysk skole, hvor teknologi er alt fra en høvel til en robot.

Teslas selvbiografi begynner med følgende ord: «Kreative, skapende evner er den viktigste egenskap mennesker har». Kreative evner gjør det mulig å se løsninger for sammensatte og krevende utfordringer i den verden man lever i. I sin tid var Tesla opptatt av å temme naturen – få den til å tjene menneskene. Den gangen snakket Vesten sjelden om å ta økologiske hensyn – det var en skjebnens tilskikkelse at Teslas oppfinnelser ikke bryter med dagens økologiske prinsipper. Elektrisitet er en naturvennlig måte å utnytte naturkrefter på, og vi trenger mange flere naturvennlige løsninger for å kunne redde naturen fra vår egen ødeleggelse.

Nikola Tesla vokste opp i en landsby i dagens Kroatia på midten av 1800-tallet. Den gangen lekte barn med det de selv lagde av naturmaterialer. De var også vant til å se voksne bygge, reparere og skape. Håndverk var viktig før i tiden. I området der Tesla kommer fra, og ellers på Balkan, stammer mange serbiske familienavn fra et håndverk. Mine egne forfedre het «Majstorovic», som stammer fra ordet «håndverksmester». Nikolas etternavn «Tesla» er rett og slett navn på et verktøy som brukes til å forme krumme trekonstruksjoner – en slags tverrøks (se bildet).

«Tesla» er navnet på et verktøy som brukes til å forme krumme trekonstruksjoner – en slags tverrøks.

Nikola Teslas mor var en mester med hendene. Med respekt og kjærlighet hyller Nikola henne i boken: «Mor kunne skape med hendene alt hun så med øynene». Hun utviklet en rekke verktøy og redskaper og var en stor oppfinner. De færreste av oss tror at vi har «håndverkergener», men bare et par hundre år tilbake i tid levde folk flest av en eller annen form for fysisk arbeid. Ser vi på oss selv i enda større perspektiv, har hendenes flittige aktiviteter i millioner av år bidratt til at menneskets hjerne har utviklet seg. Også andre sider ved oss, forankret i våre gener, gjør det mulig å ta livsviktige avgjørelser i en verden i endring: våre sanser, evne til oppmerksomhet, vilje til å handle, følelser som gir retningen til handlingen, forestillingsevner som gjør det mulig å tenke ut det som ennå ikke finnes.

Tommelens utvikling gjorde det mulig å gripe, skape og bedre ens sjanser til å overleve. I dag truer angsten for å få møkk på hendene våre kreative evner. En illusjon om at kunnskap kan overføres raskt og effektivt fra lærer til elev, helst ved hjelp av elektroniske hjelpemidler, ødelegger kompetansen til å lære. Vi trenger et nytt teknologibegrep i skolen – slik man har i tysk skole, hvor teknologi er alt fra en høvel til en robot – og et nytt kunnskapsbegrep, hvor kobling mellom kroppen og hjernen anerkjennes.

Kreativitet og motivasjon for læring utvikles hos barn når de gis muligheter for individuelle løsninger på oppgaver, når det er lov å gjøre feil, når det er mulig å mestre på egen hånd. Har man en tesla (tverrøks) i hendene, må en selv erfare hvordan dette verktøyet virker på arbeidsstykket, hvordan materialet responderer og hvordan kroppen konstant må tilpasses de utfordringene arbeidet byr på. Det trengs et godt hode og god motorikk for å bli en god håndverker – men prosessforståelsen man utvikler ved å bruke tradisjonelle verktøy for å forme og skape har en generaliseringsgevinst som strekker seg langt utover det å utøve et tradisjonelt håndverk. Det å gjøre med hendene er selve grunnlaget for innovasjon, vilje til å lære og ta ansvar for omverden. Et slikt grunnlag kan ikke formes ved å se en film eller lese. En må gjøre det selv.

Biljana C. Fredriksen er førsteamanuensis i kunst og håndverk, Høgskolen i Sørøst Norge.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 50 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse