Annonse
00:00 - 23. desember 2016

Terroristenes mediestrategi

Først Manhattan, så Berlin. Kjetil Jakobsen reflekterer over terrorisme som historisk fenomen, og over å hindre at demokratiets dagsorden kuppes av voldsmenn.

Symbolverdi: Et ledd i terrorismens PR-strategi er å ramme høytider og steder med høy symbolverdi, som julemarkedet i Berlin. Traileren som ble brukt i angrepet, ble kapret noen timer før angrepet. Foto: Britta Pedersen / NTB Scanpix
Annonse

Terror har opprinnelse i det latinske verbet terrere, som betyr å skremme. Til norsk kom det via la terreur, som betegner politikken som ble ført i den mest radikale fasen av den store franske revolusjonen, da Maximilien Robespierre var diktator.

Det kan være klargjørende å skille mellom terror og terrorisme. Terror vil si at man søker å oppnå politiske mål ved å skremme med vilkårlig vold. Viktige eksempler er den «hvite» og «røde» terroren i Sovjetunionen under borgerkrigen rundt 1920 og den under Josef Stalin noen år senere, naziterroren i Tyskland og okkuperte land, samt terroren i Kambodsja under Pol Pot og Røde Khmer på 1970-tallet.

Med terrorisme bør man mene noe mer spesifikt. I terrorismen er det sentrale ikke hva volden gjør, men hvordan den betraktes. Instruksen til etterretningsorganisasjonen CIA definerer terrorisme på en måte som reflekterer denne innsikten: «Begrepet ‘terrorisme’ betyr overlagt og politisk motivert vold mot ikke-kjempende mål, utført av sub-nasjonale grupper eller hemmelige agenter, vanligvis for å påvirke tilskuere.» Voldshandlingen utføres for å bli sett og med påvirkningen av tilskuerne som hensikt.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«En antroposentrisk etikk sier at vi har moralske plikter bare overfor mennesker.»
Friedmans innsikter faller ikke inn under noen «nyliberal» doktrine.
Å hevde at dyr ikke er «personer» blir absurd.