Annonse
00:01 - 02. desember 2016

Slotnæs: Knausgård på korset

Sannheten kan være et kors å bære, skriver Marit K. Slotnæs.

Illustrasjon: Marvin Halleraker www.marvin.no
Annonse

«Jesus anno 2016» ble det sagt under samtalen med Karl Ove Knausgård i Sankt Dominikus klosterkirke i Oslo sist uke. I foredraget Knausgård holdt før samtalen, gikk han ut mot Ingunn Øklands posisjon i debatten om den såkalte virkelighetslitteraturen. Men det var ikke den etiske diskusjonen om bruk av levende modeller i skjønnlitteraturen forsamlingen var interessert i. Knausgård var invitert for å snakke om sannhet, og virket, om sant skal sies, både overrasket og lett brydd over merkelappen som ble gitt ham av samtalepartnerne: Knausgård er, gjennom sine ord om selvoppofrende kjærlighet, en stor teolog, mente de. En Jesus for vår tid.

 

Knausgård er den moderne forfatteren som har gått lengst i ambisjonen om å skrive virkelighetsnært og sant om seg selv – han bruker virkelige navn i bøkene om sitt eget liv og har med sine ­bekjennelser truffet en streng hos både publikum og kritikere. Siden utgivelsen av første bind i romansyklusen Min kamp, der han blant annet skildrer omstendighetene omkring farens begravelse på en måte som fikk 14 berørte familiemedlemmer til å protestere i et åpent brev – «judaslitteratur» kalte de boken – har debatten om etikken i utgivelsene gått parallelt med at forfatteren Knausgård har steget stadig høyere opp gjennom lagene i den litterære stjernehimmelen.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Nok en gang blir klassisistene karakterisert som konservative og reaksjonære
Journalisten kunne tatt buss fra Oslo til Göteborg klokken 9.
FFAC kan ha et oppriktig ønske om å hedre søstrenes kunstsamlermor.
Nevnte paragraf gir nemlig kun visse minoritetsgrupper, som Alis, et vern mot «dehumanisering» og andre «hatefulle ytringer».
«Jeg mener at Eggen tar feil når han mer enn antyder at man ikke skal skrive om kannibalisme. Hvis man ikke gjør det, lar man den koloniale historien om «de ville» bli siste ord.»