Annonse
00:00 - 09. desember 2016

Skivebom om eldre arbeidstakere

Annonse

Eldre arbeidstakere får sitt pass påskrevet av Elin Ørjasæter i Morgenbladet 2. desember. Ifølge Ørjasæter er arbeidstakere i 50- og 60-årene mindre intelligente, dyre i drift og gir minst tilbake til sine arbeidsgivere.

Innlegget er dessverre preget av faktafeil, og et skolebok-eksempel på hvor galt det kan gå når man bedriver stereotypisk tenkning.

Ørjasæter vil sannsynligvis også avfeie mine motforestillinger som eldre-aktivisme, og som forventet fra Senter for seniorpolitikk. Jeg tror heller ikke at jeg evner å påvirke Ørjasæter til å ha et litt mer nyansert på eldre arbeidstakere. Hun lar seg neppe forvirre av fakta som gjør at hun kanskje må skifte mening. Men innlegget til Ørjasæter er så generaliserende og fordomsfullt at det rett og slett ikke kan stå uimotsagt.

Ja, arbeidsevnen kan svekkes noe med alderen, men arbeidsprestasjonene er mye mindre berørt.

Faktafeil 1 om produktivitet: Det finnes ikke forskningsbelegg for å hevde at eldre arbeidstakere som gruppe presterer dårligere enn sine yngre kolleger. Tvert imot bekrefter den ganske omfattende forskningen på feltet at alder i all hovedsak ikke kan brukes som grunnlag for vurdering av arbeidsprestasjoner. Ved det anerkjente Max-Planck-instituttet i Tyskland sier ledende forskere at gamle oppfatninger om aldring og produktivitet står for fall. Gjennom flere omfattende forskningsprosjekter dokumenteres det at lang erfaring rett og slett sørger for at produktiveten ikke faller ved stigende alder. Vi bør nyansere vårt syn på aldring og produktivitet. Både jobber og folk er forskjellige, det gjelder også for eldre arbeidstakere. Alder kan være en ulempe i noen jobber som krever raske reaksjoner og fysisk styrke, men alderen kan være en stor fordel i jobber der erfaring teller.

Faktafeil 2 om intelligens og arbeidsevne: Det stemmer ikke at intelligensforskningen viser at arbeidstakere i 50- og 60-årsalderen har lavere intelligens enn sin yngre kolleger. Tvert imot viser forskningen at for friske, yrkesaktive mennesker holder intelligensen seg nærmet uendret til langt opp i 70-årene.

Ørjasæter legger til grunn at PIAAC-undersøkelsen bekrefter at eldre er så elendige til å lese og skrive at det går utover arbeidsprestasjonene. Men PIAAC måler ikke arbeidsprestasjoner, og forteller ingen ting om hvordan du presterer på jobben. Ifølge PIAAC har eldre i Norge generelt sett et ganske høyt ferdighetsnivå sammenlignet med andre OECD-land, og ferdighetsnivået er høyest hos dem som er i arbeid.

Eldre i arbeid kommer altså ganske godt ut av PIAAC-undersøkelsen. Ferdighetene er riktig nok lavere blant de eldste som deltok i undersøkelsen, men alder er ikke årsaken! Det skyldes at de eldre respondentene representerer en generasjon hvor man gikk færre år på skole og i utdanning.

Det må også skilles mellom arbeidsevne og arbeidsprestasjoner. Ved bruk av ulike mestringsstrategier opprettholder svært mange eldre arbeidstakere gode arbeidsprestasjoner selv om arbeidsevnen blir svekket. Også her trengs det nyansering. Ja, arbeidsevnen kan svekkes noe med alderen, men arbeidsprestasjonene er mye mindre berørt.

Hvis noen hadde skrevet en kommentar om at for eksempel kvinner eller innvandrere på generelt grunnlag var mindre intelligente, dyre i drift og ga minst tilbake til sine arbeidsgivere, ville det av gode grunner blitt ramaskrik. Av en eller annen grunn aksepterer vi slike beskrivelser så lenge det er snakk om eldre arbeidstakere, men det gjør ikke slike ytringer mindre kritikkverdige.

Kari Østerud er direktør for Senter for seniorpolitikk.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 40 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse

«Problemet er større enn som så, og heller ikke særnorsk.»
«At klassiske kunstnere selger så godt er mer en myte enn en realitet.»