Annonse
00:00 - 16. desember 2016

Nytenkning for kulturnæringer

Annonse

Norsk kulturpolitikk har ikke klart å utløse potensialet i kulturnæringene. Nå er det på tide å tenke nytt. Kreativt Norge må lokaliseres der hvor det har størst sannsynlighet for å lykkes. Det er ikke nødvendigvis i Oslo.

«Satsingen per i dag er mer distriktspolitikk enn en tydelig næringssatsing», sa Kulturrådets leder, Tone Hansen i Morgenbladet sist uke. Hun mener det er distriktspolitikk å lokalisere Kreativt Norge utenfor Oslo eller til nød de to andre største byene i landet. Argumentet er at Kreativt Norge må ligge et sted hvor det finnes potensial for næring og der det er lett å fly til.

Å påstå at en kunst- og kultursatsing i Stavanger, Kristiansand eller Tromsø er distriktspolitikk, sier litt om Hansens perspektiv på kompetansen og verdiskapingen utenfor Oslo.

Vi lar oss ikke overraske av denne typen påstander. De dukker opp hver gang det er snakk om å flytte statlig virksomhet ut av Oslo. Da Victor Norman ville flyttet ut statlige tilsyn, var det ikke mangel på kritikere. Men utflyttingene endte ikke i katastrofe. Det er mulig å rekruttere kompetente ansatte også utenfor Oslo og Bergen.

Den største finansiøren av det frie kunst- og kulturlivet, Kulturrådet, er lokalisert i Oslo. Det er også de største kunst- og utdannings-institusjonene. Likevel har norsk kulturpolitikk ikke lykkes med å løfte hverken kunstnerøkonomien eller kulturnæringene.

Sørlandet kan vise til noen av landets største kommersielle kulturnærings-suksesser, uten direkte offentlig støtte.

Sammenlignet med våre naboland henger vi etter i bransjeutvikling. Der Norge har et stort handelsunderskudd i de kreative næringene, har Sverige et stort overskudd (UNCTAD, 2016). Kulturbransjen er preget av enkeltpersonforetak og noen få mindre bedrifter. Mange kunstnere og utøvere savner et profesjonelt støtteapparat.

Kunstnere får en stadig mindre del av inntektene sine fra markedet. Inntektene fra deres kunstneriske virke gått ned, samtidig som det har vært en betydelig vekst i offentlig støtte til kultur (Mangset, Heian, Kleppe, & Løyland, 2016). Kulturutredningen konkluderer med at det har vært riktig å øke støtten til kulturlivet, men den slår også fast at «Kulturpolitikkens utfordringer lar seg ikke løse alene gjennom å tilføre kulturlivet mer penger.» (NOU 2013:14, s. 290). Vi trenger en ny medisin.

Det betyr ikke at vi skal bruke mindre penger på kultur, men det er nødvendig å tenke nytt om hvordan vi støtter kunst og kultur. Kultur-Norge fortjener et virkemiddelapparat som bidrar til at flere kan leve både med og av kunsten, at enkeltaktører og kulturnæringsbedrifter med vekstpotensial og -ambisjoner kan løftes og at det kunstneriske budskapet kan nå ut til flere.

Det er behov for et offentlig virkemiddelapparat som ivaretar kunstens egenverdi, men som i tillegg kan se kunst og kultur i et næringsperspektiv. Kulturrådet bør fortsette å støtte kunst og kultur av høy kvalitet, men i tillegg trenger vi støtteordninger som kobler den kunstfaglige logikken og næringslogikken sammen. Virkemiddelapparatet må støtte utvikling av nye forretningsmodeller, enten selv, eller ved å koble kulturbransje-aktørene med miljøer med kapital og kompetanse på dette.

Organisatoriske endringer og endrede målsettinger og virkemidler er nødvendig for å få dette til. Kreativt Norge er et viktig steg på rett vei. Den nye enheten må lokaliseres til et sted der det allerede er systemer for å knytte kultur, næring, innovasjon og utvikling sammen.

Det er det i Kristiansand. Vi har over lang tid jobbet systematisk med å utvikle kunst- og kulturfaglig kompetanse og støtte opp under kulturnæringene. Arbeidet har båret frukter. Sørlandske artister, visuelle kunstnere, scenekunstnere, filmkunstnere og forfattere gjør seg stadig oftere bemerket nasjonalt, så vel som internasjonalt. Studentene på UiAs EDM-linje slår gjennom internasjonalt og UiA har et eget music-management-studium. Punkt-festivalen er blitt en kritikeryndling og Kunsthallen et anerkjent utstillingssted. Kultur og næringssamarbeidet har også bidratt til produktutvikling i tradisjonell industri.

Sørlandet kan vise til noen av landets største kommersielle kulturnæringssuksesser, uten direkte offentlig støtte. I Dyreparken har over 200 000 personer sett Hakkebakkeskogen – fra tribunetoget. Musikkfestivalen Palmesus har et budsjett på 45 millioner kroner og en forretningsmodell i kontinuerlig utvikling. Fordi de tilhører kulturnæringsklyngen USUS, spres deres erfaringer til andre aktører i kulturlivet.

Koblingen av kunstnere, næringslivet og forskningsmiljøer har gitt innovasjon og utvikling av ny kunst, kulturprodukter og -tjenester tilpasset dagens globale marked for kunst, kultur og kulturprodukter. På Sørlandet tenker vi nytt. Det utløser potensialet for næring.

Velkommen til distrikts-Norge, Tone Hansen, det går direktefly fra Gardermoen.

Harald Furre, ordfører i Kristiansand Cecilie Nissen, daglig leder og kunstnerisk leder for Kristiansand Kunsthall Agnes Repstad, daglig leder for Agder Kunstsenter Judit Premak, daglig leder for Sørf

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 50 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse