Debatt

Kritikere leser som fanden

Min kronikk i Morgenbladet 2. desember En god bok har blitt svært mislest. Det faktum at jeg hadde sittet i Bragejuryen, var en ren saksopplysning, og står også på nettet. Ingressen om Hjorth og Brageprisen ble lagt til av redaksjonen og dessverre godtatt av meg, det angrer jeg bittert på.

De to eksemplene som ble valgt, hadde noe med et naturlig utvalg å gjøre, og var ment pedagogisk. Jeg har uttalt meg fullstendig på egen hånd. Ingen steder står det at jeg uttaler meg på vegne av juryen. Ingen kan vite om Vigdis Hjorths bok overhodet var med i diskusjonen om de fire nominerte. I mitt resonnement kan hun ikke knyttes til Brage, annet enn at det selvsagt må ha vært lesere som ble overrasket over at hun ikke var nominert.

Jeg har uttalt meg fullstendig på egen hånd.

På tross av ingressen synes jeg det er drøyt at erfarne kritikere ikke greier å lese hva kronikken handler om, en diskusjon av litterære kvaliteter med to eksempler, vinneren av Bokhandlerprisen og Brageprisen. Mitt hovedanliggende med kronikken var rett og slett å drøfte hva som gjør en bok god.

Jeg syntes og synes fortsatt at debatten om viktige bøker er blitt amputert ved ikke å sette litterære kvaliteter først. Jeg forsøker i kronikken å gi et mest mulig variert og omfattende bilde av hva som gjør en bok verdi alt fra personlig glede og nytte til fortellertekniske forhold og språkbruk og hevder at selvbiografisk stoff like gjerne kan bli en blindvei som en løsning. Jeg har aldri ønsket å forklare hvorfor Hjorth ikke ble innstilt til Brageprisen, men jeg synes romanen er svært interessant å diskutere ut fra verdikriterier. Hvis ikke kvalitet kan sammenlignes dersom bøkene «ikke har samme form» (Gro Jørstad Nilsen), ble litterære drøftinger fattige.

Jahn Thon er emeritus ved Universitetet i Agder.

Mer fra Debatt