Annonse

Annonse

00:00 - 09. desember 2016

Clemet: Å tjene penger på andres behov

Vi lever av å dekke andre menneskers behov. Heldigvis, skriver Kristin Clemet.

Det virker som det er en utbredt oppfatning på deler av venstresiden at det er umoralsk å tjene penger på andres behov. Med jevne mellomrom fremmes det derfor forslag om å forby utbytte i velferdssektoren, for å «sikre at hver eneste krone som bevilges til bedre velferd, går til å øke kvaliteten, ikke til utbytte». Enkelte går så langt som til å kalle kommersielle aktører for «parasitter», som ikke har noen annen forretningsidé enn å «ta penger fra velferdstjenestene våre».

Men de som mener det er galt å tjene penger på andres behov, tar etter min mening feil. I velfungerende markeder finnes det i bunn og grunn ingen andre måter å tjene penger på. Og det skal vi være glade for.

 

Å oppnå fortjeneste er som å få en medalje i en idrettskonkurranse. Det betyr at du gjør noe riktig. Medaljene deles ut for å stimulere idrettsutøverne til å yte sitt beste.

Slik er det også i markedet: Vi lar bedrifter gå med overskudd. Vi lar investorer, som har satset egne og lånte penger, få lov til å tjene penger, fordi det gjør at bedriftene yter sitt beste for å levere det folk vil ha, på en mest mulig effektiv måte.

 

Overskudd er en oppmuntring til å fortsette eller utvide virksomheten. Men det er også et signal til andre mulige produsenter eller tilbydere om at etterspørselen er høyere enn tilbudet. Overskudd trekker derfor flere konkurrenter til markedet. Da vil produksjonen øke relativt til tilbudet, og dermed vil prisene synke. Det betyr at de etablerte aktørene må skjerpe seg enten ved å tilby enda bedre varer og tjenester, eller ved å effektivisere produksjonen. Dersom prisene, som følge av økt konkurranse, synker så langt ned at noen av aktørene sliter med å gå med overskudd, vil det være et signal om at de bør styre ressursene sine inn i annen virksomhet. Det er dette mange i oljerelaterte næringer nå må gjøre.

En bedrift som går med overskudd, dekker med andre ord et behov. En bedrift som går med stort overskudd, har med høy sannsynlighet funnet et stort behov – eller en bedre måte å dekke et behov på enn konkurrentene.

 

Markedsinnovasjoner for å dekke folks behov kan ta mange ulike former, og behovene kan være av svært ulik karakter. Ofte glemmer vi at fenomener som drikkevann og strøm inn i hvert enkelt hjem også var markedsinnovasjoner i sin tid. Og ja, noen tjente gode penger på å tilby disse tjenestene. Til gjengjeld lever vi i dag bedre enn konger gjorde i tidligere tider.

De som mener det er galt å tjene penger på andres behov, tar feil.

Et mer moderne eksempel er Ikea. Selskapet avslørte et stort behov for rimelige møbler til vanlige folk, og fant en måte å fylle behovet på. Faktisk er det beste beviset på om et selskap dekker et behov, at det fremdeles eksisterer.

Noen ganger ser man kanskje ikke helt hvilket behov som blir dekket før i ettertid. Da T-Ford gjorde bilen til allemannseie, ble vanlige mennesker langt mer mobile. Privatbilen ga helt ny dynamikk til både arbeids- og boligmarkedene i og rundt byene. Vanlige folk fikk flere jobber å velge mellom, og kunne finne seg en langt bedre bolig, fordi de ikke lenger var nødt til å bo i bykjernen.

 

Jeg har av og til inntrykk av at noen mener det er greit å tjene penger på behov som ikke er så viktige, mens det er galt å tjene penger hvis det er viktige behov. Men hva da med mat, klær og tak over hodet? Ingen har foreslått at det må være forbud mot å ta ut utbytte for bønder, Tine, Rema eller Hennes & Mauritz. Tvert imot. Hadde ikke disse aktørene kunnet tjene penger, hadde heller ikke behovene blitt dekket.

Dette betyr ikke at alle behov er moralsk høyverdige. Markedet er ikke bedre enn menneskene som bruker det, og mennesker kan ha dårlig moral, dårlig skjønn og dårlig smak. Det er forståelig at mange har problemer med markeder som leverer klasebomber, pornografi eller rusmidler. Og både biler og billige møbler kan ha negative virkninger på miljøet. Derfor må markeder selvsagt reguleres, og jo større negative effekter, jo strammere bør reguleringene være.

 

Men det finnes også en rekke behov som alle mener både er viktige og gode, som for eksempel omsorg av høy kvalitet til barn, eldre og andre pleietrengende. Det er derfor vanskeligere å forstå at det er et problem at noen tjener penger på å oppfylle slike behov, så lenge det skjer innenfor lovlige og regulerte rammer. Er det ikke, tvert om, ønskelig at ressurser kanaliseres inn i slike tjenester?

I markeder som ikke fungerer godt, går det også an å tjene penger på korrupsjon, halvsannheter, sterkt skadelige produkter og misbruk av monopolmakt. Dette er vanlig i mange land, men det skjer også i Norge. Det er ikke vanskelig å finne eksempler på at noen har tjent penger ved hjelp av tvilsomme metoder.

 

Men ingen andre systemer for å organisere menneskelig samhandling kan garantere mindre problemer av denne typen enn det frie markedet gjør. Ingen vil for eksempel påstå at føydalsamfunnet var mer rettferdig, eller at sosialistisk planøkonomi får bukt med korrupsjon. Monopoler, eller fravær av konkurranse, er sjelden et godt virkemiddel for å fremme innovasjon, transparens og god ressursbruk.

De private bedriftenes oppgave er å tjene penger. I de aller fleste tilfeller tjener de penger ved å konkurrere om å dekke våre behov best mulig og mest mulig effektivt. Denne konkurransen har tjent oss godt som motor for innovasjon og velstandsvekst gjennom flere hundre år. Det vil den etter all sannsynlighet gjøre også i fremtiden, særlig hvis vi klarer å kombinere den med en velfungerende rettsstat, gode reguleringer, en trygg velferdsstat og fortsatt høy tillit i samfunnet.

Annonse