Annonse
00:00 - 04. november 2016

Stønning i avisen

Annonse

Morgenbladet fra 28. oktober hadde følgende forside: «Professorens tunge stønn». Artikkelen viste seg å være like forbausende som interessant. I utgangspunktet var det en viktig artikkel om sjekking og maktmisbruk i akademiske miljøer. Men artikkelen av Hanne Østli Jakobsen på hele seks sider i avisen var kun om fæle menn i akademia som sikler etter og sjekker opp unge kvinnelige studenter. Slik jeg leste artikkelen, hadde den en temmelig konservativ og sneversynt vinkling.

Konservativ fordi jeg leste artikkelen dithen at det utelukkende er kvinnene som er ofrene. De som utøver makt, er kåte menn i akademiske maktposisjoner. Er det slik verden er? For jeg har ofte undret meg over hvor ofte kvinner utelukkende fremstilles som ofre. 1980-tallet var antakeligvis det tiåret da fagfolk fikk øynene opp for at barn utsettes for seksuelle overgrep. Men, i en periode var det angivelig bare jenter som ble utsatt for incest. Det tok noen år før det ble anerkjent at også gutter ble utsatt for seksuelle overgrep både i og utenfor familien. Og hvem var overgriperne? Jo, det var alltid menn. Først de siste årene har man begynt å dokumentere at også kvinner forgriper seg på barn. Kvinner kan være like dyssosiale og utspekulerte som menn. Men få betviler at menn utgjør flertallet av overgripere.

Er det bare menn som sikler etter studenter av det motsatte kjønn eller kan verden være litt mer sammensatt?

I mine øyne fikk også artikkelen en snever vinkling. For er det bare menn som sikler etter studenter av det motsatte kjønn, eller kan verden være litt mer sammensatt? For jeg vil tro at også unge mannlige studenter opplever noe av den samme innpåslitne sjekkingen fra akademikere i maktposisjon. I tillegg er det neppe utenkelig at også kvinnelige akademikere i maktposisjoner gir uttrykk for lyst på de unge menn – eller kvinner. Det kunne til og med være at det finnes en homofil akademiker i maktposisjon som har misbrukt sin stilling, mot menn eller kvinner. Men disse forholdene nevnes ikke med et ord. Jeg undrer hvorfor.

De fleste som har sneiet borti akademia, vet at det ikke er et sted for amatører. Der er det baksnakking og kriging etter oppmerksomhet og posisjoner. Helene Uris bok De beste blant oss (2006) ga en frisk innføring i akademias irrganger. Men hun vendte selv tilbake til det akademiske miljø for noen år tilbake, så da er det kanskje ikke så ille der likevel. Men temaet seksuell trakassering, som Morgenbladet tar opp, er viktig. Samtidig synes jeg temaet fortjener en bredere behandling enn at kvinner er ofre og menn er slemme. Også kvinner kan være slemme og menn kan – tro det eller ei – også være ofre for kåte akademikere i posisjon.

Pål Grøndahl er Ph.d., psykolog.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Akkurat nå er det opptil 50 prosent rabatt. Bli abonnent
Annonse

«Problemet er tanken om at god skriving er en slags «kode» man kan lære seg ved hjelp av noen «nøkler».»