Annonse
00:00 - 04. november 2016

Skyt de gamle …

Annonse

Kjære Ole Martin Moen, takk for at du som fagfilosof kan tenke deg å bidra til å utføre (aktiv) dødshjelp. Før du setter i gang med dette ønsker jeg å gi en liten, men ikke uvesentlig oppdatering. Du siterer helt korrekt en aktuell artikkel nylig publisert i Jamda, som viser at så mange som 46 prosent av pasienter ved norske sykehjem dør med smerte. De fleste har også angst, åndenød eller opplever dødsralling i livets slutt. Nesten 40 prosent dør «plutselig», slik at lindrende behandling ikke initieres i tide, og medisinen som gis, stemmer ofte ikke overens med symptomer som skal behandles. Dette er rystende og helt uakseptabelt.

Dessverre misbruker du studiens resultater som argument for aktiv dødshjelp. Jeg håper at du, som post-doktor, gjør dette på grunn av uvitenhet, og ikke for å manipulere Morgenbladets lesere.

Behandling og omsorg i livets slutt for sykehjemspasienter og personer med demens er komplekst. Personalet trenger høy kompetanse, systematisk undervisning og opplæring. Sykepleiere hele døgnet er mangelvare, leger er ikke til stede. Om lag 80 prosent av dem som dør på sykehjem, lider av demens; de er ikke i stand til selvbestemmelse og avgjørelser i livets slutt. Dette er realiteten for nesten 50 prosent av den døende befolkningen i Norge.

Vi skal ikke skyte de sårbare unge eller gamle. Vi skal møte dem med kompetent omsorg og lindrende behandling.

Om en uerfaren leser tok dine skremselsord på alvor, Ole Martin, så ville vedkommende konkludert med følgende oppfordring: «La oss skyte alle gamle og personer med demens som får inkompetent behandling på sykehjem og opplever lav prioritering fra politikere!» Selv om Nederland har et system for lindrende behandling, tilbys ikke aktiv dødshjelp til personer med demens på sykehjem. Derimot satser de på forskning, undervisning og en spesialisering for leger innenfor alders- og sykehjemsmedisin. Norske myndigheter må grave dypt for å rette opp et område som er forsømt over lang tid, og som gjelder mange mennesker.

Poenget er: Smerte og symptomer som er beskrevet i den ovennevnte vitenskapelige artikkelen, lar seg behandle – nesten unntaksvis hos alle døende pasienter!

Nei. Vi skal ikke skyte de sårbare unge eller gamle. Vi skal møte dem med kompetent omsorg og lindrende behandling. Og vi skal, når deres tid har kommet, la dem dø fredelig av sine sykdommer uten dødsforlengende tiltak. Når forholdene og kompetansen er til stede, inneholder livets siste fase uerstattelige verdier, for den som er døende, og for dem som er igjen.

Vennlig hilsen Bettina

Bettina S. Husebø er førsteamanuensis ved Senter for alders- og sykehjemsmedisin, Universitetet i Bergen.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.