Annonse
00:00 - 18. november 2016

Mohamed Abdi: Minoritet i Trumps Amerika

Det amerikanske valget er i grunnen identitets­politikkens triumf, ­skriver Mohamed Abdi.

Annonse

Den siste uken har jeg prøvd å forestille meg hvordan det ville vært å være meg, altså student med somalisk bakgrunn, i USA akkurat nå. Hvem skulle jeg ha stemt på?

Det er merkelig at en betydelig andel av den amerikanske arbeiderklassen og middelklassen som er ikke-hvit, forsvinner i glemmeboken til alle som skriver og uttaler seg om valgresultatet om dagen. Tenk deg om et øyeblikk du og. Dette valget er som om Louis Farrakhan, leder av den afroamerikanske bevegelsen Nation of Islam, skulle vært presidentkandidat for Demokratene og svarte og fargede amerikanere i hopetall stemte på ham.

 

«Folket har talt! Folket har vunnet!» Hver fjerde stemmeberettigede amerikaner stemte på Donald Trump, en annen fjerdedel stemte på Hillary Clinton. Men det «partiet» som vant, er «Hjemmesitterpartiet» med nesten halvparten av stemmene. Er ikke det da mer riktig å si at folket ble hjemme?

Og hvorfor stemte så mange amerikanere­ på en mann som mange anser for å være en brautende, selvopptatt, kvinnehatende, konspiratorisk og rasistisk bølle? Er det fordi 60 millioner amerikanere har slike standpunkter? Hva er i grunnen anti-elite med en mangemilliardær som i sitt første intervju etter valget lar seg intervju i et rom med gullstoler? Beviser ikke det at Trump, om han enn aldri har vært en del av den politiske eliten som Clinton, i flere tiår har vært en del av den kulturelle, økonomiske og sosiale eliten i USA?

Det er vel ingen som tror at de 60 millioner menneskene som stemte på Trump, er hardbarkede rasister fordi rasistiske organisasjoner som Ku Klux Klan støtter ham. På samme måte er heller ikke alle som var for brexit, rasister eller fremmedfiendtlige. Alt dette er selvfølgeligheter. Eller det burde være det. Men det vesentlige er hva slags mann de stemte på, ikke ene og alene hva slags standpunkter de har.

Det vesentlige er hva slags mann de stemte på, ikke ene og alene hva slags standpunkter de har.

Situasjonen til minoriteter i USA er verre enn hvites situasjon. Lønnsveksten til afroamerikanere er ikke bare lavere enn hvites. Det eksisterer også et lønnsgap. Ifølge forskningsinstitusjonen EPI (Economic Policy Institute) er lønnsgapet i dag høyere enn i 1979. Da er vi ikke inne på andre problemer og utfordringer som arbeidsløshet, diskriminering, rasisme og politivold som rammer fargede minoriteter i det amerikanske samfunnet. Problemer og utfordringer som viser at deres livssituasjon er verre enn for den gruppen som stemte på Trump i hopetall. Hvis valget først og fremst handler om et opprør mot eliten, establishmentet, mot globalisering og utflagging av arbeidsplasser: Hvorfor stemte minoritetsbefolkningen overveldende på Hillary Clinton, kandidaten som personifiserer alle disse tingene?

 

Donald Trump har siden 1970-tallet vært involvert i saker hvor han er blitt beskyldt eller til og med saksøkt for rasisme og diskriminering. Dette er noe den anerkjente The New York Times-kommentatoren Nicholas Kristof skrev om i sommer. Opptil flere ganger ble Trump saksøkt av svarte og latinamerikanske leietagere for diskriminering i leiemarkedet. Trumps retorikk under presidentvalget er dermed ikke nødvendigvis noe radikalt nytt når det gjelder menneskesynet hans. I tillegg kommer til støtten fra KKK og ørten andre høyreekstreme grupperinger, de drøye politiske forslagene og utspillene han kom med, og de folkene som han er omgitt av. Da er det ikke overraskende at noen anser ham for å ha et rasistisk tankegods. Når lukten er så sterk, er det for enkelt å si at man må holde seg for nesen mens man stemmer på Trump.

Ifølge valgdagsmålingene: Majoriteten av hvite kvinner (inkludert utdannede) stemte på Trump. Mens ni av ti av deres afroamerikanske medsøstre stemte på Hillary Clinton. Hver tredje latinamerikaner stemte på Trump. Og åtte prosent av afroamerikanerne gjorde det samme. Alt dette gir politiske kommentatorer, forskere og samfunnsdebattanter hodebry. Hvorfor stemmer disse gruppene mot sine egne interesser? tenker de. For mens dis­kusjonen om den hvite arbeiderklassen og middelklassens kår blir løftet opp, diskutert og brukt som den fremste grunnen til at mange hvite menn stemte på Trump, er det vanske­ligere å forklare hvorfor flertallet av hvite kvinner og noen få minoriteter også stemte på ham.

 

Trumps valgseier blir omtalt som det store opprøret mot globalisering og identitetspolitikk. Men det amerikanske valget er i grunnen identitetspolitikkens triumf. Bare at denne gangen er det hvite som rir på den identitetspolitiske bølgen. Dette har ført til at en del minoriteter sier til mediene at de er bekymret for hvordan klimaet og livet deres kommer til å være i Trumps Amerika. Det er viktig at alle, særlig den amerikanske og europeiske venstresiden og den moderate høyresiden, tar arbeiderklassen og middelklassens bekymringer på alvor. Men det bør aldri være på bekostning av minoriteters grunnleggende rettigheter i det som også er deres samfunn og land.

Trump er starten på en ny bølge. Det blir interessant å se hva han gjør. Men også hva som skjer videre i et Europa hvor høyreradikale og høyrepopulistiske bevegelser fosser fremover. Hvem vet – er Marine Le Pen i Frankrike next out? I så fall bør oppmerksomheten rettes mot hva slags mennesker som tar over makten og ikke bare hvem som ga dem den.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Akkurat nå er det opptil 50 prosent rabatt. Bli abonnent
Annonse

«Enhver by med respekt for seg selv skal bli en smartby.»